| Martin Ryle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1918 Brighton | ||
| Død | 14. okt. 1984 Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, astrofysiker, forsker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Christ Church Trinity College Bradfield College University of Oxford | ||
| Doktorgrads- veileder | J. A. Ratcliffe | ||
| Far | John Ryle | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1974; sammen med: Antony Hewish)
Fellow of the Royal Society Royal Medal (1973) Albert A. Michelson-medaljen (1971) A. S. Popov Gold Medal Holweck-prisen (1965) Hughesmedaljen (1954) Henry Draper-medaljen (1965) Faradaymedaljen (1971) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1964) Bruce-medaljen (1974) IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1971) Royal Society Bakerian Medal (1958) Guthrie Lecture (1964) Knight Bachelor | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | 8 oppføringer
Nigel Henbest
Harry van der Laan Peter M. Rentzepis Andrew Stephen Wilson Gareth Wynn-Williams Peter L. Read Guy Gibson Pooley Peter Scheuer | ||
Martin Ryle (født 27. september 1918 i Brighton, død 20. oktober 1984 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk fysiker og nobelprisvinner. Ryle og landsmannen Antony Hewish mottok Nobelprisen i fysikk i 1974 «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene».
Etter å ha tatt en fysikkgrad ved University of Oxford i 1939 jobbet Ryle ved Telecommunications Research Establishment med design av antenner for flyvende radarutstyr under andre verdenskrig. Etter krigen ble han partner ved the Cavendish Laboratory.
Fokuset i hans tidlige arbeider ved Cambridge var på radiobølger fra solen. Ryles interesse flyttet seg imidlertid raskt til andre områder og å utforske de han tidlig bestemte at Cambridge-gruppen skulle utvikle nye observasjonsteknikker for. Som et resultat ble Ryle drivkraften i etableringen og forbedringen av astronomisk interferometri og apertursyntese som har bidratt til å oppgradere kvaliteten på radioastronomiske data.