Pulsar

Seilet
Illustrasjons bilde av en pulsar. Viser det elektromagnetiske feltet og at rotasjonsaksen ikke stemmer overens med den magnetiske aksen, der strålinga blir sendt ut ved polene..
Gamma-stråle pulsarer oppdaget av Fermi Gamma-ray Space Telescope.

En pulsar er en roterende nøytronstjerne som sender ut pulser av stråling med bølgelengder fra radiostråling til gammastråling.

Pulsarer har ekstremt sterke magnetfelt. Magnetfeltene kan ha en styrke på opp til 108 tesla. Til sammenligning er jordens naturlige magnetfelt på 5·10-5 Tesla.

Strålene går ut fra stjernens magnetiske poler, og danner altså to kjegler i motsatte retninger. Ettersom rotasjonsakselen og de magnetiske polene ikke ligger på samme steder, sveiper disse kjeglene over himmelen med samme intervall som stjernens rotasjonshastighet.

Nøytronstjerner er bare noen kilometer i diameter og ekstremt kompakte. Rotasjonshastigheten kan komme opp i 700 ganger per sekund. Dette nærmer seg grensen for det pulsaren kan tåle uten å bli revet i stykker. Noen nøytronstjerner kan rotere raskere. Disse kalles magnetarer, og er mindre enn en pulsar. De kan derfor rotere raskere.

Pulsrarer ble oppdaget i 1967 av Jocelyn Bell og Antony Hewish. For dette fikk Hewish nobelprisen i fysikk i 1974. Den mest kjente pulsaren er i Krabbetåken. Denne ble oppdaget i 1968 og roterer 30 ganger per sekund.

Dannelse

Forholdene for at en pulsar blir dannet starter ved at en massiv stjerne blir komprimert etter å ha vært en supernova. Den komprimerte stjernen vil deretter kollapse til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen beholder det meste av rotasjonsmomentet sitt og siden den nå er betraktelig mindre får den veldig høy rotasjonshastighet. På grunn av den høye rotasjonsenergien til nøytronstjernen, blir det generert et sterkt elektrisk felt, som resulterer i at protoner og elektroner kommer til overflaten ved polene til stjernen og blir sendt ut som elektromagnetisk stråling. Denne strålen blir sendt ut langs den magnetiske aksen til stjernen. Den magnetiske aksen trenger ikke å stemme overens med rotasjonsaksen og derfor får den en målbart pulserende effekt sett fra et gitt punkt i verdensrommet.

Kjente Pulsarer

Pulsarer listet her er enten de første av sin type, eller ekstreme eksemplarer av allerede kjente typer, som å ha den kortest målte perioden.

Pulsarer innen 300 pc
PSRJDistanse
(pc)
Alder
(Myr)
J0030+04512447,580
0108−1431238166
0437−47151561,590
0633+17461560.342
0659+14142900.111
0835−45102900.0113
0453+075526017.5
1045−45093006,710
1741−20542500.387
1856−37541613.76
2144−3933165272

Referanser

  1. ↑ «Pulsar Beacon Animation». Arkivert fra originalen 1. mai 2003. Besøkt 3. april 2010.
  2. ↑ «Pulsars». Besøkt 3. april 2010.
  3. ↑ Hewish, A. et al. "Observation of a Rapidly Pulsating Radio Source." Nature, Volume 217, 1968 (pages 709–713).
  4. ↑ Champion, David J.; m.fl. (2008). «An Eccentric Binary Millisecond Pulsar in the Galactic Plane». Science. 320 (5881): 1309–1312. Bibcode:2008Sci...320.1309C. PMID 18483399. arXiv:0805.2396 Åpent tilgjengelig. doi:10.1126/science.1157580.

Eksterne lenker