| Martin Walser | |||
|---|---|---|---|
| Født | Martin Johannes Walser 24. mars 1927 Wasserburg (Weimarrepublikken) | ||
| Død | 26. juli 2023 Überlingen | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, dramatiker, manusforfatter, journalist, regissør | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Universität Regensburg | ||
| Ektefelle(r) | Katharina Neuner-Jehle | ||
| Partner(e) | Corinne Pulver (1950-årene) Maria Carlsson (ukjent–) | ||
| Barn | Alissa Walser Franziska Walser Johanna Walser Theresia Walser Jakob Augstein | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1944–1945) | ||
| Nasjonalitet | Bayern (årsak: fødsel) Vest-Tyskland (1949–1990; avslutningsårsak: Tysklands gjenforening) Tyskland (1990–2023) | ||
| Gravlagt | Wasserburg | ||
| Språk | Tysk | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Georg Büchner-prisen (1981) Baden-Württembergs fortjenstorden (1980) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Hermann Hesse-prisen (1957) Gerhart Hauptmann-prisen (1962) Schiller-Gedächtnispreis (1980) Den alemanniske litteraturprisen (2002) De tyske bokhandlernes fredspris (1998; taler: Frank Schirrmacher) Friedrich-Schiedel-litteraturprisen (1987) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1995) Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1990) Friedrich Nietzsche Prize (2015) Franz Nabl-prisen (1993) Carl Zuckmayer-medaljen (1990) Ricarda Huch-prisen (1990) Bodensee-Literaturpreis (1967) Friedrich-Hölderlin-Preis (1996) Pour le Mérite Ehrengabe der Heinrich-Heine-Gesellschaft (1981) Julius Campe award (2002) | ||
| Debuterte | 1955 | ||
| Aktive år | 1955–2023 | ||
| Viktige verk | Marriage in Philippsburg, Runaway Horse | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||


Martin Walser (født 24. mars 1927, død 26. juli 2023) var en tysk forfatter, dramatiker, manusforfatter og samfunnsdebattant som er mest kjent for boka Ein Flugzeug über dem Haus und andere Geschichten (1955), som også ble hans gjennombrudd som forfatter.
Martin Walser vokste opp hos sin mor etter at hans far døde da han var ti år gammel. Han hjalp henne i driften av familiens vertshus. I tolvårsalderen begynte han å interessere seg for lyrikk og begynte å lese Friedrich Nietzsche og Fjodor Dostojevskij.[trenger referanse]
Årene 1944–1945 var Walser innkalt i arméens luftforsvar. Han søkte om å få bli feltjeger, men hans søknad ble avslått. I 1945 havnet Walser i amerikansk krigsfangenskap.[trenger referanse]
I 1946 tok han sin studenteksamen i Lindau, og studier fulgte i Regensburg og Tübingen. Han studerte litteraturvitenskap, historie og filosofi.[trenger referanse]
I 1949 begynte han å skrive for aviser og tidskrifter. I 1951 disputerte Walser med et arbeide om Franz Kafka og begynte å arbeide hos Süddeutscher Rundfunk. I 1955 kom Walsers gjennombrudd som forfatter med den halvt selvbiografiske Ein Flugzeug über dem Haus und andere Geschichten. Samtidigt ble Walser medlem i Gruppe 47.
Walser engasjerte seg politisk på 1960-tallet og støttet aktivt SPD og ble ansett av mange også å være en sympatisør med Deutsche Kommunistische Partei, det vesttyske kommunistpartiet. Samtidig kom flere av hans mest kjente verker ut og han ble kjent for sine romanfigurer som ofte var antihelter.[trenger referanse]
På 1980-tallet hadde Walser forflyttet seg stadig mer mot høyre på den politiske skala og under en forelesningsserie i 1988 erklærte han at han ikke kunne finne seg i Tysklands deling. På 1990-tallet ytret Walser seg på nytt om det gjenforente Tyskland og de aktuelle problemer som fantes.[trenger referanse]
Den 11. oktober 1998 mottok han fredsprisen som deles ut av Den tyske bokhandlerforeningen. Overrekkelsen fant sted i Paulskirche i Frankfurt am Main.[trenger referanse]
Talen ble beskrevet som et retorisk mesterstykke, men initierte en ny runde i debatten om hvordan Tyskland i dag skal forholde seg til sin nazistiske fortid.[trenger referanse]
Walsers hovedbudskap var at det tyske folk måtte bli ferdig med sine skyldbetyngede minner om fortiden. Hans argumentasjon gikk ikke ut på å redusere eller benekte noen av de faktiske hendelser som hadde funnet sted. Han forsøkte heller ikke å relativisere Holocaust. Det Walser kritiserte, var hvordan tyskere selv stadig lot sin nazistiske fortid gripe inn i livsstil og begivenheter i nåtidens Tyskland. Han mente at det hadde skjedd en «ritualisering» slik at denne skyldbelagte fortid stadig kom i fokus ved nye minnesmerker, feiringer av begivenheter og pliktmessige påminnelser om Auschwitz.[trenger referanse]
Selv om nok mange tyskere syntes at han hadde et poeng, utløste talen også sterke motangrep, særlig fra liberalt og radikalt hold, og Ignatz Bubis – President i Det jødiske sentralråd i Berlin – anklaget Walser for antisemittisme.[død lenke]

Martin Walser var far til skuespillerinnen Franziska Walser.