Jessie Diggins

Jessie Diggins
Foto: Stein Langørgen
FødtJessica Diggins
26. aug. 1991Rediger på Wikidata (35 år)
Saint Paul
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
Utdannet vedStillwater Area High School
Ektefelle(r)Wade Poplawski (2022–; bryllupssted: Hastings)
NasjonalitetUSA
UtmerkelserHolmenkollmedaljen
SportLangrenn
Høyde163 centimeter
Klubb(er)SMS T2
Nasjonale titler7 (2011, 2012 (3), 2016, 2018, 2025)
Jessie Diggins på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAs flagg USA
i langrenn:
Olympiske vinterleker
Gull2018 Pyeongchang Lagsprint
Sølv2022 Beijing 30 km fristil
Bronse2022 Beijing Sprint fri
Bronse2026 Milano Cortina 10 km fristil
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di FiemmeLagsprint
Gull 2023 Planica 10 km fristil
Sølv 2015 Falun 10 km fristil
Sølv2017 Lahtis Sprint fristil
Sølv 2025 TrondheimLagsprint
Bronse 2017 LahtisLagsprint
Bronse 2023 PlanicaLagsprint
Langrenn U23-VM
Sølv2014 Val di Fiemme Sprint fristil
Antall enkeltseire i verdenscupen: 31
Per 22. mars 2026
Antall totalseire i verdenscupen: 4
2020/21, 2023/24, 2024/25 og 2025/26
Jessica Diggins i Dresden i 2020.

Jessica Diggins (født 1991) er en amerikansk tidligere langrennsløper. Diggins ble olympisk mester da hun sammen med Kikkan Randall vant lagsprint i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Hun er to ganger verdensmester i langrenn, i lagsprint sammen med Kikkan Randall under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme, og hun vant 10 km fri teknikk intervallstart i Ski-VM 2023 i Planica. Diggins vant Tour de Ski 2021, 2023/24 og 2025/26 samt verdenscupen sammenlagt i sesongene 2020/21, 2023/24, 2024/25 og 2025/26.

Hun har til sammen ni juniortitler og sju seniortitler på nasjonalt nivå i USA.

Idrettskarriere

2008/09

Diggins deltok i USA-mesterskapet i langrenn 2009 i Anchorage, og kom der på 18.-plass på sprinten og 21.-plass på 5 km klassisk. Hun ble også tatt ut til junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys-Sommand, der hun kom på 59.-plass på 5 km fristil og 43.-plass på 10 km jaktstart. I tillegg deltok hun på USAs stafettlag som kom på syvendeplass på 4 × 3,3 km stafett.

2009/10

I US Super Tour kom hun på tolvteplass på 5 km og 10 km. I desember 2009 deltok hun i Nor-Am Cup i Sovereign Lake i Vernon i Canada. Der kom hun på tiendeplass i sprinten.

I januar 2010 deltok Diggins i Junior-VM på ski 2010 i Hinterzarten, og USA kom der på åttendeplass på 4 × 3,3 km stafett. Hun gikk ikke videre fra kvalifiseringen til finalen i sprinten, og endte på 26.-plass totalt. På jaktstarten kom hun på 25.-plass. Hun deltok ikke i USA-mesterskapet dette året.

2010/11

I US Super Tour i november 2010 kom hun på tolvteplass på 5 km klassisk som året før, men endte på 17.-plass på 10 km fristil. I desember deltok hun i Nor-Am Cup, og vant både 10 km jaktstart og 16,5 km fellesstart. Hun kom på annenplass på 5 km fristil. I januar 2011 vant hun sin første nasjonale tittel som senior, da hun vant fristilsprinten i USA-mesterskapet i langrenn 2011 i Rumford. Her kom hun også på fjerdeplass på 10 km 10 km klassisk, og niendeplass på klassisk sprint. Hun fikk femteplass i Scandinavian Cup 2010/11 - på sprinten i Madona 2. februar. Hun debuterte i verdenscupen i Drammen 20. februar 2011.

Diggins deltok i Ski-VM 2011 i Holmenkollen i Oslo. På sprinten gikk hun videre fra kvalifiseringen, med 29. beste tid. 30 utøvere gikk videre til kvartfinalen. Hun endte på femteplass i sin kvartfinale, der Charlotte Kalla vant, og gikk dermed ikke til semifinalen. Hennes lagvenninne Kikkan Randall kom på 6. og sisteplass i denne kvartfinalen. Hun kom på 28.-plass på 15 kilometer skiatlon, men ble ikke tatt ut på USAs lag i lagsprint, der Sadie Bjornsen og Kikkan Randall gikk. USA kom på niendeplass av 14 lag i 4 × 5 km stafett.

Hun kom på tredjeplass på 30 km fellesstart i USA-mesterskapet i mars, og hun fikk også annenplass på 10 km fellesstart i US Super Tour.

2011/12

I US Super Tour vant hun tre av løpene før jul 2011, og hun vant alle fire løpene i Nor-Am Cup i desember. I USA-mesterskapet i langrenn 2012 i Rumford vant hun alle fire distanser; sprint fristil, 10 km fristil, og 10 km klassisk, fellesstart, og sprinten i klassisk stil. Daria Gaiazova, som representerer Canada, vant selve løpet, men deltok ikke i USA-mesterskapet. I slutten av februar deltok hun i U23-VM på ski 2012 i Erzurum, der hun kom på 15.-plass i 7,5 + 7,5 km med skibytte. I US Super Tour-løpene i mars vant hun en 3 km fristil og en klassisk sprint.

Hennes beste plassering i verdenscupen 2011/12 var en andreplass i lagsprint i Milano i januar 2012, og sammenlagt endte hun på 34.-plass med 228 poeng. Hun fikk også femteplass på 10 km fellesstart i Rybinsk og 4 x 5 km stafett i Nove Mesto i verdenscupen denne sesongen. Hun avsluttet sesongen med sølv på 30 km fellesstart ved USA-mesterskapet i langrenn, 1,1 sekunder bak Kikkan Randall.

2012/13

Under verdenscupåpningen for sesongen 2012/13 i Gällivare 25. november 2012, var hun med på USAs lag som ble nummer tre på 4 x 5 km stafett. Den 7. desember 2012 tok hun sin første verdenscupseier, da hun vant lagsprinten i Québec sammen med Kikkan Randall, der de tok USAs første lagseier i verdenscupen noensinne.

Hun deltok på 5 km fristil ved det sveitsiske mesterskapet i langrenn 2013, der hun kom i mål på 2.-plass. bak Liz Stephen. Ski-VM 2013 ble arrangert i Val di Fiemme i Italia, og Diggins vant der VM-gull på lagsprinten sammen med Kikkan Randall, 7,8 sekunder foran Sverige. USA kom også på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, og individuelt kom hun på 23.-plass på 10 km fristil. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet. Hun kom på 21.-plass ved Tour de Ski 2012/13, og i verdenscupen sammenlagt kom hun på 36.-plass med 208 poeng. I US Super Tour-rennene i april ble det én pallplassering; en andreplass på 3,1 km fristil i Tahoe.

2013/14

Ved U23-VM på ski 2014 i Val di Fiemme kom hun på 2.-plass på sprinten, bak tyske Elisabeth Schicho. Hun deltok i sitt første OL i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun kom på 8.-plass på 15 kilometer skiatlon. På 5 km sprint fikk hun 12. beste tid i prologen, men ble slått ut i kvartfinalen. Hun kom på 3.-plass i sitt kvartfinaleheat, bak Katja Višnar og Sophie Caldwell. Hun kom på 40.-plass på 30 kilometer fristil, og USA kom på 9.-plass på 4 x 5 km stafett. Ved USA-mesterskapet i langrenn 2014 i Kincaid Park i april kom hun på 4.-plass på 30 km fellesstart.

Hun endte på 13.-plass ved Tour de Ski 2013/14, og på 20.-plass ved verdenscupen i langrenn 2013/14.

2014/15

Diggins deltok ved Ski-VM 2015 i Falun, der hun kom på 2.-plass på 10 km fristil, bak svenske Charlotte Kalla. Hun deltok på lagsprinten sammen med Sophie Caldwell, og disse endte på 8.-plass. USA kom på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, fellesstart. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet.

Hun endte på 22.-plass sammenlagt ved verdenscupen i langrenn 2014/15, og brøt Tour de Ski 2015 etter fem etapper. Sesongen ble avsluttet med USA-mesterskapet i langrenn 2015 i Sun Valley, der hun kom på 16.-plass på 30 km fellesstart.

2015/16

Ved sesongåpningen i Gällivare vant Diggins sprinten, foran Sophie Caldwell og Karolína Grohová. Her vant hun også 10 km fristil.

Hun vant sin første individuelle verdenscupseier 8. januar 2016, da hun vant 5 kilometeren i Tour de Ski i Toblach, foran Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg. Sammenlagt kom hun på 10.-plass ved Tour de Ski 2016, 11:20,4 minutter bak Therese Johaug.

2016/17

Under VM 2017 i Lahtis gikk hun sammen med Sadie Bjornsen på USAs lag som tok bronse på lagsprinten.

2020/21

Hun vant Tour de Ski 2021 og distansecupen og verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.

2022/23

I Ski-VM 2023 i Planica gikk hun sammen med Julia Kern på USAs lag som tok bronse på lagsprint fri teknikk, og hun ble verdensmester på 10 km fri teknikk intervallstart.

2023/24

Hun vant Tour de Ski 2023/24 sammenlagt og tok én etappeseier. Hun vant verdenscupen sammenlagt og distansecupen.

2024/25

I VM 2025 i Trondheim tok hun sølv på lagsprint der hun gikk på USAs lag sammen med Julia Kern. Hun vant verdenscupen sammenlagt og distansecupen.

2025/26

Diggins tok bronse på 10 km fri teknikk i Vinter-OL 2026 i Milano Cortina. Hun avsluttet sin karriere som aktiv langrennsløper etter sesongens siste renn i Lake Placid 22. mars 2026. Hun vant verdenscupen sammenlagt og distansecupen for fjerde gang.

Verdenscupresultater

Individuelle seire

Nr. Dato Sted Øvelse Kommentar
1.8. januar 2016Italias flagg Toblach5 km fristiletappe i Tour de Ski 2016
2.3. desember 2016Norges flagg Lillehammer5 km fristiletappe i mini-tour
3.6. januar 2017Italias flagg Toblach5 km fristiletappe i Tour de Ski 2016/17
4.28. januar 2018Østerrikes flagg Seefeld10 km fristil
5.18. mars 2018Sveriges flagg Falun10 km fristiletappe i verdenscupfinalen
6.16. februar 2019Italias flagg CogneSprint fristil
7.3. januar 2021Sveits’ flagg Val Müstair10 km fristil, jaktstartetappe i Tour de Ski 2021
8.5. januar 2021Italias flagg Toblach10 km fristil, intervallstartetappe i Tour de Ski 2021
9.10. januar 2021Sveits’ flaggItalias flaggTour de Ski 2021, sammenlagt
10.29. januar 2021Sveriges flagg Falun10 km fristil, intervallstart
11.28. desember 2021Sveits’ flagg LenzerheideSprint fristiletappe i Tour de Ski 2021/22
12.31. desember 2021Tysklands flagg Oberstdorf10 km fristil, fellesstartetappe i Tour de Ski 2021/22
13.2. desember 2022Norges flagg Lillehammer10 km fristil
14.18. desember 2022Sveits’ flagg Davos20 km fristil
15.2. desember 2023Sveriges flagg Gällivare10 km fristil
16.10. desember 2023Sveriges flagg Östersund10 km fristil
17.1. januar 2024Italias flaggToblach20 km fristil, jaktstartetappe i Tour de Ski 2023/24
18.7. januar 2024Sveits’ flaggItalias flaggTour de Ski 2023/24, sammenlagt
19.28. januar 2024Sveits’ flagg Goms20 km fristil
20.9. februar 2024Canadas flagg Canmore15 km fristil
21.17. mars 2024Sveriges flagg Falun20 km fristil

Lagseire

Nr. Dato Sted Øvelse
1.7. desember 2012Canadas flagg QuébecLagsprint, sammen med Kikkan Randall.
2.13. mars 2022Sveriges flagg Falun4 × 5 km blandet stafett, sammen med Rosie Brennan, Zak Ketterson og Scott Patterson.

Sammenlagtplasseringer

Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/1222834.13526.6135.
2012/1320836.10534.3944.
2013/1432020.13321.9323.
2014/1528722.17517.11219.
2015/161 1288.5479.2978.
2016/179126.4327.20610.
2017/181 4362.7233.2696.
2018/191 0056.4686.3017.
2019/201 0786.5348.21811.
2020/211 3471.6531.2624.
2021/227932.3149.3514.
2022/231 8672.1 0862.60111.
2023/242 7461.1 6231.8235.
2024/252 1971.1 3841.5437.
2025/262 3031.1 3611.6427.

Privat

I april 2020 forlovet hun seg med ishockeyspilleren Wade Poplawski, og de giftet seg i 2022.

Referanser

  1. ↑ US Ski & Snowboard-databasen, verkets språk engelsk, US Ski & Snowboard utøver-ID jessie-diggins, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Library of Congress Authorities, verkets språk engelsk, Library of Congress autoritets-ID n2019050675, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Munzinger Sport, verkets språk tysk, Munzinger Sport 01000009789, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ FIS-databasen, verkets språk engelsk, FIS langrennsløper-ID 146768, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 4 Team USA athletes database, verkets språk engelsk, TeamUSA.org utøver-ID (arkivert) DI/Jessie-Diggins, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Cross-Country "happily ever after" & family additions», verkets språk engelsk, redaktør Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, utgitt 15. juni 2022, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 128689, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Christian Grieg Sander, «USA reagerer: Aldri skjedd», verkets språk bokmål, utgitt 10. mars 2024, besøkt 21. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Skiforeningen, «Holmenkollmedaljen 2024», verkets språk bokmål, utgitt 10. mars 2024, besøkt 21. mars 2024, «Jessie Diggins, Simen Hegstad Krüger og Jarl Magnus Riiber mottar Holmenkollmedaljen i dag.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ twitter.com, besøkt 21. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Olympedia; besøksdato: 7. juli 2021; Olympedia utøver-ID: 128689; verkets språk: engelsk.
  12. ↑ U.S. Ski and Snowboard Association - Jessie Diggins, besøkt 9. januar 2016.
  13. 1 2 3 4 5 6 7 8 FIS - Jessica Diggins, besøkt
  14. ↑ FIS - Sprint Qualification WC - Ladies' SP 1.0 km F Qual, besøkt 9. januar 2016.
  15. ↑ FIS - FIS Junior World Ski Championships - Ladies' 10 km M Pursuit, besøkt 9. januar 2016.
  16. ↑ US Ski Team - Randall, Diggins Make XC History, besøkt 10. januar 2016.
  17. ↑ «Jessie Diggins announces retirement after the season». fis-ski.com. 19. november 2025. Besøkt 27. mars 2026.
  18. ↑ Torres, Mario Andrés Neira (12. april 2020). «Jessica Diggins har forlovet seg». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. mars 2021.
  19. ↑ «Cross-Country "happily ever after" & family additions». www.fis-ski.com (på engelsk). Besøkt 27. februar 2023.

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Maiken Caspersen Falla og Stefan Kraft		 Holmenkollmedaljen
Sammen med Simen Hegstad Krüger og Jarl Magnus Riiber
 Neste mottaker:
Iivo Niskanen, Peter Prevc, Akito Watabe, Dorothea Wierer og Quentin Fillon Maillet