| James Stewart | |||
|---|---|---|---|
| Født | James Maitland Stewart 20. mai 1908 Indiana | ||
| Død | 2. juli 1997 Beverly Hills | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, flyger, filmskuespiller, TV-regissør, manusforfatter, militært personell, teaterskuespiller, lyriker, stemmeskuespiller, filmregissør, skuespiller, skribent, regissør, fjernsynsskuespiller | ||
| Utdannet ved | Princeton University School of Architecture (1928–1932; studieretning: arkitektur) Mercersburg Academy (–1928) | ||
| Ektefelle(r) | Gloria Hatrick McLean (1949–1994; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Alexander Maitland Stewart | ||
| Mor | Elizabeth Ruth Stewart | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Distinguished Flying Cross Presidentens frihetsmedalje (1985; deles ut av: Ronald Reagan) Air Medal Commendation Medal Armed Forces Reserve Medal Croix de Guerre Oscar for beste mannlige hovedrolle (1941; for verk: En nydelig historie, tema for: 13th Academy Awards) Cecil B. DeMille Award (1964) Screen Actors Guild Life Achievement Award (1968) AFI Life Achievement Award (1980) Kennedy Center Honors (1983) Æres-Oscar (1984) Presidentens frihetsmedalje (1985) National Aviation Hall of Fame (2009) World War II Victory Medal Sølvbjørnen Army Distinguished Service Medal European-African-Middle Eastern Campaign Medal Golden Boot Awards (1984) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Goldener Ehrenbär (1982) Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle | ||
| Aktive år | 1932–1991 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
James Maitland «Jimmy» Stewart (født 20. mai 1908 i Indiana i Pennsylvania, død 2. juli 1997 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og offiser i flyvåpenet.
Stewart var kjent for å personifisere den vanlige mannen som møter motgang, men som alltid forsøker å løse problemet på den beste måten – en framstilling som i mye speilet hans egen personlighet og omdømme som gentleman.

Under den andre verdenskrigen tjenestegjorde Stewart i det amerikanske luftvåpenet. Han var 33 år gammel og filmstjerne da han meldte seg til tjeneste som menig i 1941. Under øving i USA fløy han blant annet B-17 Flying Fortress og han tjenestegjorde delvis som instruktør på tomotors fly for yngre tjenestmenn. I november 1943 ble han overført fra USA til tjeneste for de allierte i Europa. En skvadron på 20 B-24 bombefly fløy fra Iowa via Florida, Puerto Rico, Britisk Guyana, Brasial, Senegal og Marokko til Tibenham i Norfolk. B-24 måtte på grunn av rekkevidden dele opp turen fra Nord-Amerika og fylle drivstoff mange ganger. Han ledet blant annet second combat wing i Eighth Air Force og ble i 1945 dimittert med grade oberst. Han fløy blant annet bombeflyet B-24 stasjonert i East Anglia. Stewart returnerte til USA i september 1945 etter mer en fire år i tjeneste med utmerkelsene distinguished flying cross, air medal og den franske croix de guerre. Han hadde minst 20 bombetokt i Europa under andre verdenskrig, og gikk på fire år fra å være menig til å bli oberst. Stewart var en av svært få i USAs militære historie som gikk fra menig til oberst på fire år. Stewart medvirket julaften 1943 i bombetokt over Berlin. Hardy Krügers hus ble ødelagt i angrepet og da de to senere ble venner uttalte Krüger at han var glad for å bli bombet av en venn. Stewart forble i reservestyrkene etter andre verdenskrig og President Eisenhower utnevnte i 1959 Stewart til brigadegeneral. Han fløy et bombetokt under Vietnamkrigen, og ble pensjonert fra luftforsvaret 1968.


Stewart har mottatt to Oscarstatuetter: En for beste mannlige hovedrolle i filmen En nydelig historie i 1941, og en æres-Oscar for femti år med minneverdig innsats i 1985. Han har blitt nominert til beste mannlige hovedrolle for Mr. Smith kommer til Washington (1940), Livet er vidunderlig (1947), Harvey (1951) og En studie i mord (1960).
Stewart har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1985 mottok han Presidentens frihetsmedalje i Det hvite hus av president Ronald Reagan. I 1999 ble han kåret til tidenes tredje største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.