Karriere
Etter oppveksten i Farsund og farens død i 1847 flyttet han til Larvik og fikk jobb hos Christian Christiansen jr. (1825–1894) som drev familiefirmaet Christiansen & Co..
Etter å fra 1850 til 1856 ha vært handelsreisende utenlands, startet han som klesgrossist i Kristiania. Raskt meldte han overgang til Nittedal der han ble ordfører i 1858. I 1862 fikk han i gang fyrstikkproduksjon med utstyr han kjøpte fra en nedlagt fabrikk anlagt 1846 i Kristiania av Fritz Heinrich Frølich (1807–1877). I 1863 startet han til og med et meieri. Broren Oluf Christian Sundt (1834–1891) overtok samtidig geskjeften i Oslo.
På 1870-tallet hadde broren Eilert Sundt (1843–1912) blitt kjent med den franske smørekspert Auguste Pellerin (1853–1929) hos Aug. Pellerin et fils. Med smørpatentet i lomma kunne de tre brødrene i 1876 starte Christiania smørfabrikk, det første i Norden. Fyrstikkfabrikken ble så i 1878 overtatt av Agnæs Tændstikfabrik, som var eid av nevnte Christian Christiansen i Larvik. Johan Lauritz satt i fyrstikkstyret til 1883. Fra 1884 til 1887 var han i styret for Hovedbanen, og i 1887 fikk han sin St. Olavs Orden og en plass i Tolltariffkommisjonen. Han døde i 1889, men hadde da rukket å sitte ett år i byens formannskap og blitt forespurt en ministerpost av Johan Sverdrup (1816–1892) som ble statsminister i 1884.
Johan Lauritz Sundt skrev også teaterstykket Nils Lykke som i 1861 ble oppført på Kristiania norske Theater, som gikk konkurs året etter. En del av hans dikt og fortellinger ble publisert i byens aviser på 1850-tallet.
