| Johan Skytte | |||
|---|---|---|---|
| Født | Johan Bengtsson mai 1577 Nyköping | ||
| Død | 15. mars 1645 Söderåkra församling | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Maria Näf (1606–1645) | ||
| Far | Bengt Nilsson | ||
| Søsken | Lars Bengtsson Skytte Ericus Benedicti Schroderus Brita Bengtsdotter Skräddare | ||
| Barn | Bengt Skytte Vendela Skytte Anna Skytte Jakob Skytte Johan Skytte | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala domkirke | ||
Johan Skytte (født i mai 1577 i Nyköping, død 15. mars 1645 i Söderåkra) var en svensk friherre og riksråd. Skytte studerte i Tyskland og ble etterhvert lærer for prins Gustav II Adolf.
Skytte tok sitt etternavn da han ble adlet i 1604, og giftet seg med Maria Jakobsdotter Näf. Han oppførte Grönsö slott i Mälaren, og ble riksråd i 1617. Deretter ble Skytte i 1622 kansler (rektor) ved Uppsala universitet, hvor han opprettet egne professorater.
På 1630-tallet var Johan Skytte guvernør i den nye, svenske kolonien i Estland, som svenskene under nettopp Gustav II Adolf hadde inntatt i konkurranse med det ekspanderende Russland. Han innførte der en tolerant handelspolitikk, og under guvernør Skytte ble Universitetet i Tartu åpnet i 1632.