| Johann Rist | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1607 Ottensen | ||
| Død | 31. aug. 1667 Wedel | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, salmedikter, komponist, protestantisk prest, protestantisk teolog | ||
| Utdannet ved | Universität Rostock Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Medlem av |
| ||
Johann Rist (1607–1667) var en tysk dikter.
Rist ble født i Hamburg som sønn av en luthersk prest. Han gikk på skole på Johanneum i Hamburg og gymnaset Illustre i Bremen før han studerte teologi ved universitetet i Rinteln. Han ble der påvirket av Josua Stegmann og begynte å interessere seg for salmediktning. Da han dro fra Rinteln ble han lærer for sønnene til en kjøpmann i Hamburg og fulgte dem til Universität Rostock, hvor han selv også studerte hebraisk, matematikk og medisin. I løpet av hans tid i Rostock nesten tømte trettiårskrigen universitetet for studenter og Rist var syk i flere uker med pest.
I 1633 ble han huslærer hos Landschreiber Heinrich Sager i Heide. To år senere ble han utnevnt til pastor i landsbyen Wedel ved Elben, hvor han ble frem til sin død i 1667. Samme år giftet han seg med Elisabeth Stapel som han fikk fem barn sammen med. Hun døde i 1662, og i 1664 giftet han seg med Anna Hagedorn.
Rist ble først kjent i litteraturverdenen med dramaet Perseus (1634) som han skrev i Heide, og i de påfølgende årene skrev han en serie dramaer der Das friedewünschende Teutschland (1647) og Das friedejauchzende Teutschland (1653) er de mest interessante. Rist ble snart en sentral figur i en krets av mindre poeter, og han fikk mye ros. Keiser Ferdinand III adlet ham og gav han tittelen Hofpfalzgraf. Han grunnla, og fikk med seg flere poeter, i dikterforbundet Elbschwanenordens. Han var også med i flere andre dikterforbund.
Det er som salmedikter Rist er mest kjent i dag. Flere av hans salmer er fremdeles i bruk, blant annet i Norsk Salmebok. Samlinger av hans dikt ble samlet under titlene Musa Teutonica (1634) og Himmlische Lieder (1643).