| John James Rickard Macleod | |||
|---|---|---|---|
 J.J.R. Macleod ca. 1928 | |||
| Født | 6. sep. 1876 Clunie, Perthshire, Skottland | ||
| Død | 16. mars 1935 (58 år) Aberdeen, Skottland | ||
| Beskjeftigelse | Lege, oppfinner, universitetslærer, fysiolog | ||
| Utdannet ved | University of Aberdeen University of Aberdeen School of Medicine | ||
| Nasjonalitet | Skotsk | ||
| Gravlagt | Allenvale Cemetery | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1923) | ||
| Arbeidssted | Case Western Reserve University | ||
| Fagfelt | Medisin | ||
| Kjent for | Medoppdager av insulin | ||
John James Rickard Macleod (født 6. september 1876 i Clunie i Perthshire, død 16. mars 1935 i Aberdeen) var en skotsk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Frederick Banting, for oppdagelsen av insulinet.
Macleods hovedarbeide var på metabolisme av karbohydrater og hans forsøk med Frederick Banting og Charles Best i oppdagelsen av insulinet for behandling av diabetes. For dette ble Banting og Macleod tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i fellesskap. Macleod ble tildelt halvparten for oppdagelsen av insulinet, selv om mange (inkludert Banting) offentlig insisterte på at Maclods involvering var minimal, og at at Bests arbeid hadde vært essensielt. Uansett var det Macleods undersøkelsesplan og hans forslag som til slutt førte til den suksessfulle isolasjonen av insulinet.
At ikke Charles Best mottok prisen, enten i stedet for Macleod eller i tillegg til ham, var ikke uomstridt.