| John Munro Longyear | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1850 Lansing | ||
| Død | 28. mai 1922 (72 år) Brookline | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, politiker | ||
| Ektefelle(r) | Mary Beecher Longyear | ||
| Far | John W. Longyear | ||
| Mor | Harriet Longyear | ||
| Barn | Abby Beecher Roberts Helen McGraw Longyear John Munro Longyear | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Munro Longyear (født 15. april 1850 i Lansing i Michigan i USA, død 28. mai 1922 i Brookline i Massachusetts) er mest kjent som grunnlegger og navngiver til tettstedet Longyearbyen på Svalbard.
John Munro Longyear var sønn av juristen og kongressmedlemmet John W. Longyear (1820–1875).
Han var opprinnelig ordfører og gruveeier i småbyen Marquette ved Lake Superior i nordre Michigan, men flyttet med sin kone Mary Beecher Longyear til Boston i Massachusetts. De ga store pengegaver til det kirkesamfunnet som utviklet seg til Christian Science-bevegelsen. Hustruen skulle senere grunnlegge Longyear Museum.
Sommeren 1899 dannet ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø og ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondhjem et interessentfellesskap for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene til Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondhjemsselskapet.
Ved Hotellneset anla Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani «Trøndergruva» i 1903, med amerikansk kapitalbistand fra blant andre Longyear.
Amerikanerne som gikk inn i Trondhjemselskapet, dannet etter hvert Arctic Coal Company i februar 1906, der Longyear var hovedaksjonær. Han grunnla selskapet sammen med sin mangeårige partner Frederick Ayer og forskjellige småaksjonærer. Samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.
I 1906 grunnla Longyear et gruvesamfunn ved navn Longyear City, mens navnet Longyearbyen kom i bruk først i 1925. Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a), som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani startet opp som privat selskap i 1916, og samme år kjøpte de eiendommene til Longyear. Senere kjøpte de området ved Sveagruva fra et svensk selskap og flere andre områder.