| John Petersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1948 Skopun | ||
| Død | 12. sep. 2018 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, entreprenør, skipsbygger, fisker | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Færøyenes fiskeriminister | |||
| 11. juni 1996–14. desember 1998 | |||
| Regjering | Joensen II og Kallsberg I | ||
| Forgjenger | Ivan Johannesen | ||
| Etterfølger | Jørgen Niclasen | ||
| 15. januar 1991–24. april 1993 | |||
| Regjering | Dam VI | ||
| Forgjenger | Jógvan I. Olsen | ||
| Etterfølger | Thomas Arabo | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 8. november 1988–13. juli 1999 | |||
| Valgkrets | Sandoy | ||
John Christian Petersen (1948–2018) var en færøysk bygg- og anleggsentreprenør og politiker. Han var Færøyenes fiskeriminister i de krisepregede 1990-årene, som representant for Fólkaflokkurin.
Han vokste opp i Skopun. Han gikk først i lære som skipsbygger, senere som maskinist. I 1975 tok han over farens bygg- og anleggsvirksomhet sammen med broren Kristian Arnfinn Petersen. Firmaet tok navnet J. & K. Petersen og vokste til et Færøyenes største entreprenørfirmaer med over 100 ansatte.
Petersen var kommunepolitiker i Skopunar kommuna og styremedlem i kraftselskapet SEV i 1980-årene. I 1988 ble innvalgt på Lagtinget fra Sandoy valgkrets. Petersen var fiskeri- og landbruksminister 1991–1993 i Atli Dams sjette regjering, senere fiskeriminister 1996–1998 i Edmund Joensens andre regjering og Anfinn Kallsbergs første regjering. Bankkrisen på Færøyene hadde ført til store konkurser og ledighet i fiskerinæringen. Han var kritisk til at danskene hadde utpekt de personene som skulle bestyre et finansieringsfond for omorganisering av fiskeindustrien, og karakteriserte Danmark som «storimperialister».
I 1998 ble Petersen anklaget for å ha voldtatt en 17 år gammel jente mens hun bodde på hybel i hans hjem noen år tidligere. Petersen nektet straffeskyld, men måtte trekke seg som fiskeriminister. Han ble dømt til 10 måneders fengsel og til å betale 30 000 danske kroner i oppreisning. I 1999 fikk han avslag på søknaden på å få prøvd saken for Højesteret, og han trakk seg så fra plassen på Lagtinget.