| John Pringle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1707 Roxburghshire | ||
| Død | 18. jan. 1782 London | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | University of Edinburgh University of St Andrews Universitetet i Leiden | ||
| Ektefelle(r) | Charlotte Oliver (1752–) | ||
| Far | Sir John Pringle, 2nd Baronet | ||
| Mor | Magdalen Eliott | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1752) | ||
| Arbeidssted | University of Edinburgh | ||
John Pringle (1707–1782) var en britisk lege.
Pringle ble utdannet ved Saint Andrews, ved Edinburgh University og i Leiden i Nederland. I 1730 mottok han en doktorgrad ved sistnevnte universitet, der han ble en god venn av Gerard van Swieten og Albrecht von Haller.[trenger referanse] Han bosatte seg i Edinburgh først som lege, men mellom 1733 og 1744 var han også ansatt som professor i moralfilosofi ved Edinburgh University.[trenger referanse] Han mottok den vitenskapelige utmerkelsen Copleymedaljen i 1752.
I 1742 begynte Pringle som lege for en jarl som kommanderte den britiske hæren som på dette tidspunktet var utstasjonert i nærheten av Flandern. På tidspunktet for slaget ved Dettingen i Bayern i juni 1743 da den britiske hæren slo leir ved Aschaffenburg i Bayern. Pringle var ansvarlig for en avtale med Duc de Noailles, den franske kommandanten, som gjaldt militære sykehus på begge sidene som skulle anses som nøytralt, immune helligdommer for de syke og sårede, og burde være gjensidig beskyttet.[trenger referanse]