Han ble født som John Rees ved Ponterwyd i Ceredigion av blygruvearbeider og bonde, Hugh Rees og hans hustru. Rhŷs gikk på skole i Pantyffynnon og Ponterwyd før han flyttet til en britisk skole som nylig var etablert i Penllwyn i 1855. Han ble innrullert som student samtidig som han ble ansatt som lærer, og etter å ha studert ved Bangor Normal College fra 1860 til 1861. Etter Bangor fikk han jobb som rektor ved Rhos-y-bol på Anglesey og det var her han ble kjent med Charles Williams i 1869, daværende leder av Jesus College ved Universitetet i Oxford. Dette bekjentskapet ført til at Rhŷs ble akseptert ved universitetet og hvor han studerte literae humaniores. I 1869 ble valgt som medlem av Merton College ved det samme universitet.
I denne perioden reiste og studerte Rhŷs også i Europa, blant annet i Paris, Heidelberg, Leipzig, og Göttingen. Han var tilstede ved forelesningene til Georg Curtius og August Leskien mens han var i Leipzig, og det var da hans interesse i filologi og lingvistikk ble vekket. Rhŷs ble immatrikulert i 1871 og på omtrent samme tid endret han også stavingen av etternavnet. Han kom tilbake til Wales som regjeringsinspektør av skolene for Flint og Denbigh, og han bosatte seg i kystbyen Rhyl i nordlige Wales. Han begynte også å skrive artikler om keltisk grammatikk og om glosser i Luxembourg-manuskriptet som ble trykt. I 1872 giftet han seg med Elspeth Hughes-Davies.
Karriere
Gravmonumentet i Holywell, Oxford.
I 1874 holdt Rhŷs en rekke forelesninger i Aberystwyth som siden ble utgitt under tittelen Lectures on Welsh Philology og som tjente å etablere hans omdømme som en ledende forsker på keltiske språk. Dette omdømmet fikk ham utpekt som den første professor i keltiske språk ved Universitetet i Oxford i 1877. Han ble også gjort til fellow av Jesus College ved det samme universitet. Han ble valgt som bursar (finansiell administrator) av colleget i 1885, en posisjon han holdt fram til 1895 da han etterfulgte Hugo Harper som rektor.
Rhŷs opprettholdt sin interesse i å forbedre skoler. I 1881 ble han utpekt til lord Aberdares departementskomité for walisisk utdannelse samtidig som han i 1889 fungerte som sekretær for en kommisjon som ble etablert av sir John Bridge. I 1889 ble han også utpekt som sekretær for den kongelige kommisjon om søndagslukking i Wales. Han tjente også i to andre kongelige kommisjoner, i 1893 og i 1901, den første om walisisk eiendomsforhold og den sistnevnte om irsk universitetsutdannelse.
Priser
Rhŷs ble gjort til ridder i 1907 og i 1911 ble han utpekt til Privy Council, Det kongelige råd. Rhŷs var en av de som var med på å grunnlegge Fellows of The British Academy da det ble gitt sitt kongelige charter i 1902, og etter hans død etablerte British Academy en årlig forelesning i hans navn, Sir John Rhys Memorial Lecture. Oxford Dictionarys nasjonalbiografi erklærte ham for å være blant «de fremste forskere i sin tid» og noterte at hans «pionerinnsats i forskningen la et solid grunnlag for framtidig keltisk forskning for mange tiår».
_(cropped).jpg)
Storbritannia
Wales