| John Toland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1670 Ardagh (Kongeriket Irland) | ||
| Død | 11. mars 1722 (51 år) Putney (Kongeriket Storbritannia, Surrey) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, teolog, skribent | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh University of Glasgow Universitetet i Leiden | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Irland Kongeriket Storbritannia | ||
John Toland (født 30. november 1670 i Inishowen, Irland, død 11. mars 1722 i Putney ved London) var en irsk filosof og fritenker fra den tidlige opplysningstida.
Toland ble født inn i en katolsk familie, men konverterte til protestantismen som 16-åring. Han studerte teologi og filosofi i Glasgow, Edinburgh og Leiden. I 1696 publiserte han sin første bok, Christianity not Mysterious. Inspirert av sitt forbilde John Locke hevder han her at Bibelen ikke inneholder mysterier, men at et tilstrekkelig opplyst menneske kan forstå og forklare trosdogmene. Verket ble offentlig brent av bøddelen i Dublin 1697 og forfatteren foreslått brent på bålet. Toland var allerede kommet seg til London, der han med unntak av noen reiser på kontinentet bodde resten av sitt liv. I 1699 gav han ut en samleutgave av den kjente, men den gang omstridte John Milton, noe som igjen førte til oppstyr. Toland forsvarte seg i skriftet Amyntor.
Han hevdet etterhvert panteistiske ideer, idet han så verden selv som udødelig, men avviste enkeltindividets udødelighet. Biskop George Berkeley kalte ham «fritenker», og Toland skal ha vært den første som fikk denne merkelappen.
Toland skrev over hundre bøker om ulike temaer, men i de fleste konsentrerer han seg om å kritisere kirkelige institusjoner. Etter Christianity Not Mysterious ble han gradvis mer radikal. Kritikken av det kirkelige hierarkiet ledet videre til kritikk av statshierarkiet; i hans øyne var biskoper og konger like ille, og monarkiet uten gudegitt regjeringsrett. I politisk henseende var hans mest radikale tanke at frihet var selve definisjonen på menneskelighet. Politiske institusjoner skulle bygges opp slik at de garanterte frihet, ikke bare begrense seg til å sikre ro og orden. For Toland var fornuft og toleranse de to pilarene et samfunn hvilte på. I et samfunn der jødene var tolererte outsidere, ville Toland integrere dem i samfunnet av frie borgere, og i Reasons for Naturalising the Jews (1714) argumenterte han, som den første, for fulle borgerretter til det jødiske folket.
Toland var i utakt med tidsånden og hans intellektuelle ry ble snart overskygget av John Locke og David Hume, og enda høyere grad av Montesquieu og de radikale franske filosofene. I Reflections on the Revolution in France skrev Edmund Burke om Toland og hans krets: «hvem født de siste 40 årene har lest ett eneste ord av Collins, og Toland, og Tindal, og Chubb, og Morgan, og av hele banden som kaller seg fritenkere?»
Robert Pattison ved Long Island University skrev om Tolands ettermæle: «[hadde han levd] to hundreår tidligere ville etablissementet brent ham på bålet som kjetter; to hundreår senere ville de utnevnt ham til lærer i sammenlignende religion ved et av Californias universiteter. I det rasjonelle protestantiske klimaet tidlig på 1700-tallet ble han regelrett ignorert ihjel».
Merk: Mange av skriftene kan lastes ned fra [https://archive.org/search.php?query=creator%3A%28John%20Toland%29 The Works by John Toland, Archive.org.