| Jon Skeie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1871 Vinje | ||
| Død | 17. sep. 1951 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jusprofessor, jurist | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1900) dr.jur. (1905) | ||
| Utdannet ved | Asker seminar | ||
| Barn | Øyvind Skeie | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1931) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Strafferett | ||
Jon Skeie (1871–1951) var en norsk jurist.
Jon Skeie var i ungdommen bonde, før han tok seminaristeksamen i 1892 og ble bestyrer for forberedelsesklassen ved Asker seminar. I 1896 tok han examen artium og var deretter lærer ved Fredrikshald højere almenskole, samtidig som han studerte realfag. I 1900 tok han juridisk embetseksamen.
Etter å ha vært advokatfullmektig 1900–02 og foretatt et par stipendreiser til Berlin, ble han i 1903 universitetsstipendiat i rettsvitenskap og lærer i stats- og folkerett ved Militærhøyskolen. I 1905 tok han doktorgraden med en avhandling Om Ærekrenkelser efter norsk ret, og i 1906 ble han professor i rettsvitenskap ved universitetet i Kristiania med strafferett og prosess som sine spesialfag. Fra 1908 var han ekstraordinær assessor i Høyesterett.
Skeie var 1908–11 medlem av den departementale komitéen som skulle revidere siviliprosesskommisjonens utkast til ny sivilprosessordning. I 1911–12 var han medlem av en komité som utarbeidet sivilprosessens bilover. Han var også medlem av andre komitéer som reviderte straffeprosessloven, den militære straffeprosessloven og sportelloven.
I 1914 var han formann i komitéen som utarbeidet spionasjeloven av 18. august 1914.
I 1914 oppnevnte Justisdepartementet sorenskriver P.I. Paulsen, professor dr. juris. Jon Skeie, sakfører Elise Sem og ekspedisjonssjef Einar Hanssen som norske representanter i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål. Den norske delegasjonen ble ledet av sorenskriver Paulsen.
I 1914–16 var Skeie medlem av provianteringskommisjonen.
I 1916 ble han oppnevnt som formann i antitrustkommisjonen, men dette vervet frasa han seg senere. 1914–20 var han formann i kommisjonen til utgivelse av Norges gamle Love. Fra 1922 var han medlem av straffelovskomitéen.