Biskop av Graz-Seckau
Den 18. januar 1954 ble han utnevnt til biskop av bispedømmet Graz-Seckau, etterfølgende Ferdinand Stanislaus Pawlikowski.
Biskop Schoiswohl, som selv var moralsk på den strengere side, ble i utgangspunktet ansett som en konservativ. Etter det andre Vatikankonsil, der han deltok som konsilfafrt, ble han mer liberal og innrømmet mange lettelser eller friheter, slik at konservative presteskap talte om bispedømmet som «Holland in Österreich». Han sammenkalte et fast presteråd; lekfolk fikk komme til orde i en synode og fungere som nattverdsutdelere - ekstraordiære kommunionassistenter. Presteopplæringen ble modernisert og kollegial ledelse ble utvist av en gruppe progressive teologer. Unge prester fikk arbeide gruppevis i Øvre Steiermarks kullgruver i tre måneder for å bli kjent med gruvearbeidere. For ham ble ikke det pavelige primat undderspilt, «men vektleggelsen av topposisjonen, på isolasjon, på det monolittiske avtar.» Alt dette førte til spenninger i bispedømmet. En annen sterk motstander gikk han i den apostoliske nuncio erkebiskop Opilio Rossi. I november 1968 reiste Schoiswohl uten fremgang til Roma for å sikre at gifte tidligere prester i det minste skulle bli tatt opp som permanente diakoner og religionslærere.
Denne utviklingen fikk ham til å sende inn sin avskjedssøknad, Den ble innvilget av pave Paul VI den 27. november 1968m og trådte i kraft 1. januar 1969, og til å begynne med forble den hemmelig. Det var først ved middagstid den 31. desember at han overraskende kunngjorde sin avgang og forlot byen. På kvelden, til de informerte seernes overraskelse, ble også hans innspilte nyttårstale kringkastet på fjernsynet.
Etter sin fratreden virket han sm sjelesøther i hjemsognet Guntramsdorf, hvor han også ble gravlagt.
