| Joseph-Léon Cardijn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1882 Schaerbeek (Brabant, Belgia) | ||
| Død | 25. juli 1967 Leuven (Brabant, Belgia) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1906–), katolsk biskop (1965–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven (1906–) Grand Seminary Mechelen (1903–1906) | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Gravlagt | Vår frues kirke av Laeken | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Æresdoktor ved université Laval (1956)
Æresdoktor ved University of Ottawa (1947) Kommandør av Leopoldsordenen Ridder av Æreslegionen Honorary doctor of the University of Santiago, Chile (1948) Honorary doctor of the University of Sherbrooke (1960) Æresdoktor ved Universitetet i Montréal (1947) Æresdoktor (1948; deles ut av: Universidade de São Paulo) Honorary doctor of the Federal University of Rio de Janeiro (1948) Æresdoktor ved Université catholique de Louvain (1950) Æresdoktor (1962; deles ut av: Université de Moncton) | ||
Joseph-Léon Cardijn (født 18. november 1892 i Schaerbeek ved Brussel i Belgia, død 25. juli 1967 i Leuven) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var grunnleggeren av bevegelsen Unge Kristne Arbeidere (JOC). Han ble kreert til kardinal i 1965 av pave Paul VI.
Joseph-Léon Cardijn ble født i Schaerbeek den 18. november 1882. Han bodde hos besteforeldrene sine i Halle inntil foreldrene sluttet i jobbene sine som pleiere; faren startet en bedrift som kullhandler, og moren åpnet en kafé. Begge var dypt kristne, og de bestemte seg for å la sønnen fortsette studiene for å bli prest i stedet for å sende ham til å jobbe på en fabrikk.
Etter å ha studert ved Vår Frues Kollegium i Halle, begynte han på presteseminaret i Mechelen i 1903. 22. september 1906 ble han ordinert til prest. Deretter studerte han sosiologi og statsvitenskap ved Det katolske universitet i Leuven.
Under påvirkning av foreldrene og presten Adolf Daens bestemte han seg for å bruke livet sitt på å bringe kristendommen til arbeiderklassen. Han fikk spesielt muligheten til å oppleve situasjonen til unge arbeidere som distanserte seg fra Kirken, og bestemte seg for å rette evangeliseringsarbeidet sitt mot dem.
Under en reise til Tyskland i 1907 ble han kjent med arbeidet til de katolske arbeiderforeningene og de kristne fagforeningene. Etterpå underviste han i latin ved mindreseminaret for erkebispedømmet Mechelen i Wavre. I 1912, som kapellan i Laeken, begynte han å bygge opp Unge Kristne Arbeidere (CAJ). Disse tidlige forsøkene var preget av mange tilbakeslag og vanskeligheter. I 1924 ble den nasjonale føderasjon av den belgiske CAJ endelig opprettet. I 1925 ga pave Pius XI Cardijn audiens og sa til ham: «Jeg velsigner ikke bare CAJ, jeg gjør den til min egen sak.» Fra disse begynnelsene til arbeiderungdomsbevegelsen ble International Coordination of Christian Workers' Youth (ICAJ) grunnlagt i 1987.
Med denne støtten startet den voksende utviklingen av International CAJ. I løpet av 40 år spredte den seg til over 100 land over hele verden. Cardijn selv ledet denne utviklingen og overvåket den personlig i mange forskjellige land. På bispedømmekonvensjonen i Münster bispedømme i 1961, fikk han en henrykt velkomst fra 13.000 unge mennesker.
Pave Paul VI utnevnte den 15. februar 1965 kardinal Cardijn til titulærerkebiskop av Tusuros, og dagen etter at han ble bidspeviet den 21. november samme år av kardinal Léon-Joseph Suenens, erkebiskop av Mechelen-Brussel, opphøyde paven ham til kardinalkollegiet som kardinaldiakon med titulærdiakona San Michele Arcangelo.
Ved Det andre Vatikankonsil åpnet kardinal Cardijn diskusjonen i konsiletsalen om pastoralkonstitusjonen Gaudium et Spes i september og oktober 1965. Gaudium et Spes følger tretrinnsmetoden «Se – Døm – Handle», som er sentral for den katolske ungdomsforeningen (CAJ).
Kort tid før han døde i juli 1967 var hans siste ord: «Vi må begynne… Vi er bare i begynnelsen.» Han ble gravlagt i Vår Frue kirke i Laeken i Brussel.
Hans episkopalgenealogi er: