| Joseph von Radowitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | Joseph Maria Ernst Christian Wilhelm von Radowitz 6. feb. 1797 Blankenburg | ||
| Død | 25. des. 1853 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, militær befalingshavende | ||
| Embete | |||
| Far | Joseph von Radowitz | ||
| Mor | Freiin Friederike Therese von Könitz | ||
| Barn | Joseph Maria von Radowitz Clemens von Radowitz | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
1. klasse av Den røde ørns orden
Storkommandør av Hohenzollerns kongelige husorden Kommandør av Leopoldsordenen Knight Grand Cross of the Order of the Zähringer Lion Grand Cross of the Order of Merit of St Michael (Bavaria) Q106323829 Kommandør av Dannebrog Ridder av Æreslegionen Storkorsridder av Guelferordenen Knight Grand Officer of the Order of Ludwig I 2. klasse med briljanter av Sankta Annas orden Commander II class of the Saxon Order of Civil Merit Knight Commander of the Order of the Crown | ||
Joseph Maria Ernst Christian Wilhelm von Radowitz (1797–1853) var en prøyssisk general, diplomat og politiker.
Radowitz ble utdannet i Frankrike, og gikk inn i Napoleons hær. Som ung løytnant var han artillerist i den westfalske hær, og ble såret i folkeslaget ved Leipzig. Han gikk senere i tjeneste for Hannover, før han gikk inn i den prøyssike hæren i 1823. Radowitz gjorde lynkarriere i den prøyssiske hæren, og ble sjef for artilleriets generalstab i 1830.
Radowitz ble etterhvert en personlig venn av kronprinsen, den senere Fredrik Vilhelm IV. I perioden 1847–1848 var han i Wien på oppdrag for kongen for å diskutere gjenoppbyggingen av Det tyske forbund med den østerrikske keiseren. I Frankfurtparlamentet var Radowitz leder for den konservative «Café Milani»-fraksjonen, der han arbeidet for den lilletyske løsning.
Fra 1850 hadde Radowitz hovedansvaret for den prøyssiske utenrikspolitikken, og ble utenriksminister den 27. september 1851. Han gikk imidlertid av fem uker senere etter uenigheter med kongen. Radowitz ble senere prøyssisk spesialutsending («Sonderbotschafter») i London, og var deretter generalinspektør for den prøyssiske hærutdannelsen.