| Julius von Haynau | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. okt. 1786 Kassel | ||
| Død | 14. mars 1853 Wien Hjertesvikt | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser | ||
| Ektefelle(r) | Theresia Weber von Treuenfels (1808–ukjent) | ||
| Far | Wilhelm I av Hessen-Kassel | ||
| Mor | Rosa Dorothea Ritter | ||
| Søsken | Carl von Haynau Marie Friederike av Hessen-Kassel Marie von Wintzigerode | ||
| Barn | Clotilde Baronin von Haynau | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Friedhof St. Leonhard | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen
3. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Jernkroneordenen Sankt Stefans orden Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Våpenart | Kaiserlich-Königliche Armee | ||
| Militær grad | Felttøymester, feltmarskalk | ||
| Deltok i | Napoleonskrigene | ||
| Signatur | |||
Julius Jacob Heinrich Friedrich Ludwig von Haynau (1786–1853) var en østerriksk feltmarskalkløytnant og friherre, oppvokst i Hanau i Hessen-Kassel.
Han ble født utenfor ekteskap som sønn av Rosa Dorothea Ritter, som var kurfyrste Wilhelm I av Hessen-Kassels elskerinne. Faren fikk etter hvert sin elskerinne og hennes barn adlet av keiser Josef II av Det tysk-romerske rike, og han medvirket til at sønnen kom inn i militæret.
Haynau er mest kjent for, som kommandant i den keiserlige østerrikske armé, å ha undertrykket nasjonale opprør i Italia og Ungarn i revolusjonsåret 1848 og fremover. Haynaus bragder på slagmarken har blitt overskygget av hans brutalitet. Han var den som i 1849, etter å ha gjenvunnet kontrollen over Ungarn og innsatt et militærstyre, beordret henrettelsen av Ungarns statsminister Lajos Batthyány i Budapest og 13 ungarske opprørsgeneraler i Arad. Under det terrorregimet som fulgte, ble hundrevis av ungarere dømt til døden.
Han fikk økenavn som «bøddelen fra Arad» og «hyenen fra Brescia».