Just Borthen
| Just Borthen | |||
|---|---|---|---|
_B.jpg) | |||
| Født | 21. jan. 1883 Trondheim Trondheim | ||
| Død | 23. juli 1961 (78 år) Oslo Oslo kommune | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Mor | Nina Borthen | ||
| Søsken | Tobias Wilhelm Borthen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Just Christian Hawrowitz Borthen (1883–1961) var en norsk arkitekt.
Borthen gikk på Trondhjems katedralskole (artium 1902) og Krigsskolen (1903). Han ble i 1906 uteksaminert fra arkitektlinjen ved Trondhjems tekniske læreanstalt, forløperen for Norges tekniske høgskole. I 1907–1908 studerte han ved Kunstakademiet i København. Han foretok studiereiser til en rekke land og arbeidet på arkitekturkontorer i Trondheim (1908–1910) og Berlin (1910–1914).
Borthen etablerte arkitektpraksis sammen med Paul Eugen Brantzeg i 1914 under firmanavnet Borthen & Brantzeg. Firmaet tegnet en rekke leiegårder og villaer i det som nå er Oslo. Stilmessig fulgte de sin tids utvikling fra historisme over i funksjonalisme. Borthen tegnet ellers verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (eneboliger og tomannsboliger) ved Avløs stasjon på Bærumsbanen (ferdigstilt 1924).
Borthen sies i Norsk kunstnerleksikon å ha vært gjenreisingsarkitekt i Bodø under krigen, uten at det gjøres rede for hva han skal ha tegnet der. Det synes på den annen side dokumentert at Borthen hadde oppdrag i Bodø før og etter krigen.
I januar 1942 ble han tatt til fange og satt på Grini som gissel frem til juli samme år. Grinimuseet har tre akvareller der Borthen har skildret miljøet på Grini.
Just Borthen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Verker i utvalg
(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Dobbeltvilla, Halvdan Svartes gate 38 og 38B s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1916)
- Stor nyklassisistisk murvilla oppført for direktør Wikborg, Drammensveien 103D–E (oppr. 103C; s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917). Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.
- Rekkehus i Olav Kyrres gate 1, 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)
- Villa i Olav Kyrres gate 2 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)
- Rekkehus for H. Eriksen, Magnus Barfots gate 4, 6, 8, 10, 12 og 14, Oslo (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)
- Murvilla for skipsreder Daniel Steen, Halvdan Svartes gate 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917; huser per 2024 Tyrkias ambassade)
- Boliggård i 4 1/2 etasjer pluss høy kjeller, Nobels gate 27 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1923)
- Avløs stasjon på Bærumsbanen i Bærum, med verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (1924)
- Tomannsbolig i to etasjer med loft, Olav Kyrres plass 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)
- Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 1 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)
- Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 3 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)
- Leiegård med felleskjøkken (og ellers bare tekjøkken) i Gabels gate 4 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)
- Tomannsbolig i to etasjer, Gyldenløves gate 9–11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)
- Appartementshus med felles kjøkkenavdeling og spisesaler, Nobels gate 21 og 23 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1930–32)
- Leiegård i fem etasjer, Vestbygata (nåværende Sons gate) 5B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1932)
- Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 5B og 7B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1933)
- To boliggårder i Norderhovgata 34 (i dag 34A og 34B) med hhv. fire og seks etasjer, den ene med butikk i gateetasjen (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1934)
- Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)
- Leiegårder i seks etasjer, Erling Skjalgssons gate 34A og 34B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)
- Villa for Sigurd Koch, Fredensborgveien 102, Bodø (1936)
- Leiegård i fem etasjer, Islands gate 14 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1936)
- Boligblokk i fem etasjer, Erling Skjalgssons gate 22 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)
- Leiegård i fem etasjer, Hertug Skules gate 15 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)
- Leiegård i fem etasjer, Jens Bjelkes gate 86 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)
- Nybygg ved eldrehjem for Bodø frivillige menighetspleie (1956/1960)
Drammensveien 103D–E (1917)
Halvdan Svartes gate 5 (1917) huser Tyrkias ambassade.
Olav Kyrres gate 1–5 (1917)
Olav Kyrres gate 2 (1917)
Olav Kyrres plass 5 (1927)
Leilighetene i Gabels gate 4 (1928) hadde opprinnelig bare tekjøkken.
Gyldenløves gate 9–11 (1928)
Hertug Skules gate 15 (1938)
Referanser
- 1 2 www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Just_Borthen, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10136157[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 norsk fangeregister person ID 34172, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ KulturNav, KulturNav-ID d60fb5dd-0ab2-4c6c-93d7-e1056a23922b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Han er dessuten oppført på en liste over gjenreisingsarkitekter, også dette uten henvisning til konkrete verker.
- ↑ Børre R. Giertsen, red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Cappelen. s. 50.
- ↑ Disse er avbildet i Digitalt museum her, her og her.
- ↑ (no) «Halvdan Svartes gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Heiberg (1998) om Drammensveien 103D–E (kalt 103C)
- ↑ Oslo byleksikon: Drammensveien
- 1 2 Heiberg (1998) om hus i Olav Kyrres gate
- ↑ Heiberg (1998) om Magnus Barfots gate 4–14
- ↑ Oslo byleksikon: Halvdan Svartes gate
- ↑ (no) «Nobels gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein (2001). Neste stopp! Verneplan for bygninger. Sporveiens bygningshistorie. Baneforlaget. s. 31–32, 46–47, 97–98, 100. ISBN 82-91448-17-5.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 240.
- ↑ Heiberg (1998) om Olav Kyrres plass 3–5
- 1 2 Oslo gårdkalender, s. 285.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 108.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 127.
- ↑ (no) «Gyldenløves gate 9–11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 232.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 342.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 286.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 234.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 287.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 86.
- ↑ Gisle Jakhelln mfl., red. (2004). Byen vårres. Vandring i Bodø. Salten museum. s. 48. ISBN 8290859023.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 156.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 85.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 146.
- ↑ Oslo gårdkalender, s. 160.
- ↑ «Et lunt og hyggelig hjem for Bodø’s eldre». Nordlandsposten. 14. desember 1960. Besøkt 10. mars 2024.
Litteratur
- Just Borthen i Norsk kunstnerleksikon
- Just Borthen i Lokalhistoriewiki
- Just Kristian Borthen i Wiki Strinda
- Studentene fra 1902. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Grøndahl. 1927. s. 39.
- Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.