| Kaikoura | |||
|---|---|---|---|
 Kaikoura sett fra halvøya | |||
| Land |  New Zealand | ||
| Postnummer | 7310 | ||
| Areal | 6,78 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 2 210 (2018) | ||
| Bef.tetthet | 325,96 innb./kvadratkilometer | ||
| Nettside | www | ||
 Kaikoura 42°24′00″S 173°40′53″Ø | |||
Kaikoura er en bosetning på østkysten av Sørøya på New Zealand. Byen har 2 210 innbyggere (2018).
Kaikoura ligger i sørenden av en lang, nord–sør-orientert bukt rett ved Stillehavet, på den tidligere elvesletten til Kowhai-elven. Byen og det omkringliggende jordbruksområdet grenser mot nord, vest og sør til Seaward Kaikoura Range, som strekker seg til kysten. En del av byens territorium strekker seg ut på Kaikourahalvøya, en liten halvøy som stikker ut fra den alluviale sletten og regnes som den siste forlengelsen av Seaward Kaikoura Range. Utenfor kysten faller kontinentalsokkelen bratt og når en dybde på opptil 1 600 meter i den undersjøiske Kaikoura Canyon. Denne dybden, kombinert med gunstige strømmer, skaper ideelle forhold for marint liv like utenfor kysten.
Byen, som ligger 132 kilometer sørøst for Blenheim og 183 kilometer nord for Christchurch, er tilgjengelig via State Highway 1 (SH 1) som går langs byen. Byen er også stoppested på den nord–sørgående South Island Main Trunk Railway, hvor passasjertoget Coastal Pacific går mellom Picton og Christchurch.
Kaikoura ble først bosatt av maoriene, minst siden 1670. Europeere begynte å bosette seg i Kaikoura på midten av 1840-tallet. På 1850-tallet ble land som var ervervet solgt til europeiske nybyggere, som ofte startet sauegårder i området.
Dagens by skylder sin opprinnelse til det rike livet i havet, siden den utviklet seg som et sentrum for hvalfangstindustrien. Navnet Kaikoura betyr «krepsemåltid» (kai – mat/måltid, koura – kreps), og krepsefisket spiller fortsatt en rolle i regionens økonomi.
