Utseende
Små til middelsstore (2-12 millimeter, de fleste mindre enn 7 millimeter), kraftig bygde mygg med korte antenner, disse er kortere enn hodet. Hannene er vanligvis svarte bortsett fra at beina kan være lysere, hunnene ikke sjelden brunlige eller rødlige. Fasettøynene er store hos hannene og dekker hele hodets overside (holoptiske øyne), hos hunnene er de mye mindre og bredt adskilte i pannen. Oppe på hodet sitter det tre punktøyne (ocelli) på en lav knøl. Særlig hos hannene har fasettøynene ofte tette, oppstående hår som sitter festet mellom fasettene. Antennene er stav- til trådformede og består av 6 til 15 mer eller mindre sylindriske ledd. Antennen mangler lange hår. Palpene er vanligvis fem-leddete og omtrent så lange som antennene. Munndelene er av varierende lengde og ender i et puteformet sugeorgan (labellum).
Midtkroppen (thorax) er kraftig sklerotisert (hard), avlang, ryggen («scutum») høyt hvelvet, scutellum ganske lite, men oppstående. Den har to, mer eller mindre tydelige, kammer av korte, oppstående pigger på den fremre delen. Beina er kraftige og middels lange Framlårene er brede og noe flate, framleggene (protibiae) er sylindriske og ender i en krans av pigger, dessuten vanligvis med én eller flere skarpe pigger rundt midten. Lignende pigger finnes noen ganger også på midt-beinet, men der er da spinklere. Framføttene er ganske sterkt forlengede. Mellom- og bakbeina er ofte mer eller mindre fortykkede.
Vingene er forholdsvis store og brede med få men tydelige årer som danner et karakteristisk mønster. De er gjerne røykfargede, men har sjelden fargetegninger, bortsett fra at det mørke vingemerket (pterostigma) gjerne er tydelig. Hunnens vinger er ofte mørkere enn hannens. Bakkroppen er ganske slank hos hannen med lange hår på sidene, hos hunnen er den mye tykkere og mindre hårete.
Larvene er avlange, sylindriske, mer eller mindre pølseformede uten bein eller vorteføtter. Hodekapselen er markert, rund og blank og kan ikke trekkes inn i kroppen. På farge er de hvite eller gulaktige. Munndelene er korte og kraftige med jekselaktige mandibler. Kroppen er kledt med harde, mikroskopiske skjell som ofte bærer pigger og gjør at overflaten blir ru. Kroppen kan ha korte, vortekatige utvekster eller disse kan mangle. På det bakerste kroppsleddet er det en stor spirakel (åndehull) som hos denne slekten vanligvis er delt i tre (hos Pleciinae er den udelt, hos slekten Bibio delt i to).
Puppene ligger fritt i et kammer i jorden, ikke omgitt av noen slags kokong. De er hvitaktige på farge bortsett fra fasettøynene som blir rødbrune før klekkingen. De fleste av det voksne insektets deler er gjenkjennelige på puppen.
Levevis
Dilophus-artene finnes helst i åpne habitater, som gressmarker, enger og på dyrket mark, også i fjellet, sjeldnere i skog. De kan bli meget tallrike. Larvene lever selskapelig i tette ansamlinger, noen ganger kan man finne to arter sammen i én larveansamling. De eter mest råtnende plantemateriale, men kan også være tallrike i gjødsel, for eksempel under ku-ruker. Noen arter kan gjøre en del skade ved at larvene eter på røttene av ulike planter, på den andre siden er disse tallrike myggene mat for mange ulike dyr. De voksne myggene besøker gjerne blomster for å spise nektar og pollen, og kan ha en viss betydning som pollinatorer. De kan være aktive både om dagen og natten. Hannene flyr gjerne et par meter over bakken, med bakkroppen karakteristisk bøyd som en krok over ryggen. De danner sjelden kompakte svermer, men kan henge jevnt fordelt over store områder.
