| Kaneljo | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Stercorarius chilensis Bonaparte, 1857 | |||
| Synonymi | |||
| Catharacta chilensis | |||
| Populærnavn | |||
| kaneljo | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Jofamilien | ||
| Slekt | Stercorarius | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika (endemisk) | ||
| | |||
Kaneljo (Stercorarius chilensis) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten er monotypisk og tilhører gruppen som kalles «skuer».
Kaneljoen er en stor og kraftig bygd sjøfugl, marginalt mindre enn sørjo og har en kroppslengde på 53-59 centimeter. Fjærdrakta har brun overside og kanelbrun underside. De kan ha gulbrune flekker i nakken ryggen. Hvitt i håndsvingfjærene gir iøynefallende hvite «blink» på over og undersiden av vingen. De har en tydelig mørk brun hette. Nebbet er nedoverbøyd i enden, nebb og føttene er mørkt grå til svarte.
Denne joarten hekker lengst sør i Chile og Argentina, hekker både inn i landet og ute på kysten med nærliggende øyer. Hekketida starter i november og slutter i mars, hvert kull er på to eller tre egg.
Utenom hekkesesongen lever de til havs rundt Ildlandet og trekker på begge kystene av Sør-Amerika, langs Chile til sentrale Peru, og på østsiden nordover til nordlige Argentina.[1]
Føden består av fugleegg og fugleunger i hekkesesongen.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).