Kardinalitet er i matematikk en mengde med den egenskapen som beskriver størrelsen av mengden ved å bruke et kardinaltall. Noen ganger brukes begrepet på en numerisk måte. For endelige mengder er da kardinaliteten antallet elementer i mengden.
Når vi sammenlikner to mengder, sier vi at en mengde A og en mengde B har samme kardinalitet hvis og bare hvis det eksisterer en bijeksjon, dvs. en injektiv (en-til-en-) og en surjektiv (på-) funksjon mellom de to mengdene. For eksempel har mengden av partall den samme kardinaliteten som mengden av naturlige tall, ettersom funksjonen f(n) = 2n er en bijeksjon. Bijeksjoner kalles også en-til-en-korrespondanser.
Enhver mengde som har den samme kardinaliten som mengden av naturlige tall, sies å være en tellbart uendelig mengde hvis kardinaliteten er mindre enn den for de naturlige tall når den er en endelig mengde, ellers er mengden ikke-tellbar.
Kardinaliteten for de naturlige tall er alef-null (), mens kardinaliteten for de reelle tall er .
Kardinaliteten for de naturlige tall er mindre enn kardinaliteten for de reelle tall (jf. Cantors diagonalargument). Kontinuumhypotesen uttrykker at det ikke finnes noe kardinaltall mellom kardinaliteten for de reelle tall og kardinaliteten for de naturlige tall. (Denne hypotesen er uavhengig av Zermelo-Fränkels aksiomsystem, og kan derfor ikke bevises eller motbevises i dette systemet.)
X = {a, b, c}, og mengden Y av Y = {epler, appelsiner, pærer}, så gjelder card A = card B, dvs. de har begge tre elementer.En slik egenskap tillater sammenlikning av hvor mange elementer som er inneholdt i to eller flere mengder uten behov for en mellommengde (dvs. de naturlige tall).
Anta at det finnes en slik mengde og kall denne X. La Y være potensmengden av X, card Y = 2^(card X). Herav følger selvmotsigelsen card Y > card X