Kari Bing
| Kari Bing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1919 Oslo | ||
| Død | 7. mars 1997 (77 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Keramiker | ||
| Ektefelle(r) | Magne Stueland (1952–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Haslum kirkegård | ||
Kari Bing Stueland (født 11. oktober 1919 i Oslo, død 7. mars 1997) var en norsk keramiker som hadde suksesser både nasjonalt og internasjonalt. Sammen med sin ektemann Magne Stueland lagde hun brukskunst, først og fremst krus, kanner og skåler.
Biografi
Kari Bing ble født i Oslo, men flyttet til Blommenholm som ettåring. Allerede som liten interesserte hun seg for keramikk. Hun tok med seg leire fra hagen og brukte en sveivegrammofon som dreieskive.
I 1936, da Bing var 17 år, startet hun på Statens håndverks- og kunstindustriskole hvor hun studerte i 4 år hvorav et var som utvekslingsstudent på Brighton College of Art i England. Etter sin utdannelse hadde hun praksis hos den norske keramikeren Jens von der Lippes verksted. Året etterpå åpnet hun sitt eget verksted på Blommenholm i Bærum.
I 1951 begynte Magne Stueland å arbeide i Karis verksted, året etterpå giftet de seg. Paret samarbeidet fram til Magnes død i 1984, deretter fortsatte Kari arbeidet på egen hånd. Paret og Karis egne verk besto av bruks- og prydgjenstander, enten ensfargede eller med mønster i sterke farger.
Bing var engasjert i det lokale kunstnermiljøet. I 1950 satt hun i juryen som valgte ut serviset til bankettsalen i Oslo rådhus. Under de senere årene i sitt liv var hun aktiv i Akershus Kunstsenter.. Hun underviste selv i keramikk i mange år, både i skoler og for kunsthåndverkforeninger.
Siden 1978 hadde Bingen fast plass på Sandvika torg hvor hun solgte sine og Magnes produkter.
Verk i offentlige samlinger
- Nasjonalmuseet, Norge
- Museo internazionale delle ceramiche, Faenza
Utstillinger
- Sommerutstilling, Drammens museum, 1943
- Foran gjenreisningen, Foreningen Brukskunst, Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
- Norsk Brukskunst, Göteborg, 1951
- Norsk Brukskunst, København, 1951
- Foreningen Brukskunsts høstmønstring, Kunstnernes Hus, Oslo, 1952
- Foreningen Brukskunsts høstmønstring, Kunstnernes Hus, Oslo, 1953
- Design in Scandinavia, Vandreutstilling USA, 1954
- The Arts of Norway, USA, 1957
- Galleri Terningen, Sandvika, gjentatte ganger
Referanser
- 1 2 Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kari_Bing_Stueland, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kari_Bing, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Magne_Stueland[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID bf492889-cf8b-4e0e-9d49-028670ec858f[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. september 2021.
- ↑ Moderne antikviteter: norsk keramikk, signaturer og merker 1900-1960. Lunde. ISBN 82-520-3279-6.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon : Bildende Kunstnere - Arkitekter ; Kunsthåndverkere. Bind 4: Sp-Å/ Redigert av Nasjonalgalleriet.. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18323-8.
- ↑ Linder, Mats. «Magne Stueland». Store norske leksikon. Besøkt 11. oktober 2021.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon: Bildende Kunstnere - Arkitekter ; Kunsthåndverkere. Bind 4: Sp-Å/ Redigert av Nasjonalgalleriet.. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18323-8.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon : Bildende Kunstnere - Arkitekter; Kunsthåndverkere. Bind 4: Sp-Å/ Redigert av Nasjonalgalleriet.. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18323-8.
- ↑ Bonytt. Oslo: Bo-nytt A.S. 1947.
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. september 2021.
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 30. september 2021.
- ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 30. september 2021.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon : Bildende Kunstnere - Arkitekter ; Kunsthåndverkere. Bind 4: Sp-Å/ Redigert av Nasjonalgalleriet.. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18323-8.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon : Bildende Kunstnere - Arkitekter ; Kunsthåndverkere. Bind 4: Sp-Å/ Redigert av Nasjonalgalleriet.. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-18323-8.