| Karl Rolvaag | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1913 Northfield | ||
| Død | 20. des. 1990 Northfield | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, kommandant, ambassadør, guvernør | ||
| Utdannet ved | St. Olaf College | ||
| Far | Ole Edvart Rølvaag | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oaklawn Cemetery | ||
| Utmerkelser | Silver Star (1944) Purple Heart (1944) | ||
| Minnesotas guvernør | |||
| 25. mars 1963–2. januar 1967 | |||
| Forgjenger | Elmer L. Andersen | ||
| Etterfølger | Harold LeVander | ||
Karl Fritjof Rolvaag (1913–1990) var en norsk-amerikansk politiker. Han var Minnesotas guvernør fra 1963 til 1967 og tilhørte Minnesotas demokratiske bonde- og arbeiderparti (DFL).
Han var sønn av den norsk-amerikanske forfatteren Ole Rølvåg, som kom fra Dønna på Helgeland, og hustru Jennie Berdahl, som var født i Amerika av foreldre fra Leikanger i Sogn. Karl Rolvaag vokste opp i Northfield i Minnesota, der faren hadde en stilling som professor i norsk ved St. Olaf College.
Han studerte ved St. Olaf College, men tok et flere år langt avbrekk der han jobbet som gårdsgutt og skogsarbeider i Washington. Straks etter collegeeksamen i juni 1941 ble han innrullert i den amerikanske hæren. Han deltok i kampene på vestfronten i Europa. I 1944 ble han tildelt Silver Star og Purple Heart.
Han studerte senere statsvitenskap og historie ved University of Minnesota. Fra 1947 til 1948 hadde han et studieopphold i Oslo, der han arbeidet med en doktorgradsavhandling om arbeiderbevegelsen i Norge. Han stiftet også familie.
Fra 1955 til 1963 var han Minnesotas viseguvernør under guvernørene Orville Freeman og Elmer L. Andersen. I 1962 vant Rolvaag guvernørvalget mot Andersen med mindre enn hundre stemmers overvekt, og han tiltrådte først guvernørvervet etter flere fintellinger. Han hadde ikke noe flertall for sin politikk i Minnesotas lovgivende forsamling, men han klarte å forbedre forholdene for pasientene i delstatens psykiatriske institusjoner, og bygde ut delstatscollegene. I 1966 ble han utfordret i demokratenes nominasjon og tapte guvernørvalget.
Fra 1967 til 1969 var han USAs ambassadør til Island, utnevnt av president Lyndon B. Johnson.
I 1970 ble han utnevnt til medlem av Minnesotas offentlige forsyningskommisjon, som hadde ansvar for blant annet elektrisitetsforsyningen. I 1975 trakk han seg tilbake fra politikken og fortalte han fikk behandling for alkoholavhengighet. Han kom til å hjelpe mange andre med lignende problemer.