| Karl Twesten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. apr. 1820 Kiel | ||
| Død | 14. okt. 1870 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker, skribent, jurist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Heidelberg | ||
| Far | August Twesten | ||
| Mor | Katharina Behrens | ||
| Parti | Deutsche Fortschrittspartei Nationalliberale Partei | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
Karl Twesten (født 23. april 1820 i Kiel, død 11. oktober 1870 i Berlin) var en tysk jurist og politiker, sønn av August Detlev Christian Twesten.
Twesten ble i 1855 dommer ved byretten i Berlin (inntil 1868), og rettet i 1861 i et flyveblad et skarpt angrep på militærkabinettets sjef general Edwin von Manteuffel. Manteuffel utfordret Twesten til duell. Twestens kule strøk tett forbi Manteuffels hode. Da Mateuffel skjøt tilbake knuste han Twestens høyre arm. Twesten rakte ham da venstre hånd til forsoning, samtidig som han beklaget at det ikke var den høyre, ettersom dette nå var blitt umulig for ham.
I 1862 ble han valgt til underhuset og ble snart en av Deutsche Fortschrittsparteis ledere og var ordfører for viktige utvalg, særlig om hærordningen. Han søkte en løsning på grunnlag av tjenestetidens nedsettelse til to år.[trenger referanse]
Etter krigen i 1866 var han sammen med Eduard Lasker og Hans Victor von Unruh med på å grunnlegge den nasjonalliberalistiske politiske fraksjon, og virket for et politisk forlik med regjeringen, samt for gjennomføringen av den nye nordtyske forbundsforfatning. I den nordtyske riksdag spilte han en viktig rolle både ved forfatningens avfattelse og ved hærspørsmålets avgjørelse.[trenger referanse]