Karma

Endeløs knute - et symbol på karma i Asia. Symbolet illustrerer at alt er koblet til hverandre.

Karma (Sanskrit: कर्म kárma hjelp•info, kárman- «gjerning», «handling», «utførelse»; Pali: kamma) betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner. Karma er innen visse religioner og åndelige læring den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. Denne læren spiller en stor rolle i alle indiske religioner som hinduisme, jainisme, sikhisme og buddhisme. Gode gjerninger og intensjoner bidrar til god karma og bedre gjenfødsler. Dårlige gjerninger og intensjoner bidrar til dårlig karma og dårligere gjenfødsel til et forhåpentligvis nytt liv. I enkelte skrifter er det ingen sammenheng mellom gjenfødelse og karma. Karma er ofte misforstått som straff.

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. De handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen som er viktigst. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Tanken om at karma opprettholder liv er i Upanishadene kombinert med tanken om gjenfødelse/reinkarnasjon.

Kjennetegn på karma er at det du gir til andre, får du tilbake.

Buddhistisk karma skiller seg fra hinduistisk karma i det at resultatene av handlingene kommer med en gang, her og nå. Der man i hinduismen snakker om at handlingene (både gode og dårlige) regnes sammen etter ett liv før det avgjøres hva vedkommende skal gjenfødes til, kan man i buddhismen snakke om noe mer lignende en naturlov. Alle handlinger – det være seg seg aktive handlinger, valgt passivitet eller tanker – setter fra seg karmiske spor i bevisstheten. Disse sporene vil påvirke alle dine fremtidige tanker og handlinger. Men alle kan bryte ut av dette mekaniske handlingsmønsteret. Man kan til enhver tid ta aktiv stilling i sine valg. Om man klarer å fullstendig bryte løs fra den karmiske mekanikken, når man det stadiet som i buddhismen kalles opplysning, Nirvana og Moksha i hinduismen.

Teori

En forklaring på karma varierer i hinduisme, buddhisme og jainisme. Hinduistiske skoler med fokus på Yoga og Advaita Vedanta har fokus på livet nå, istedet for at karma er fra tidligere liv. Argumentet er tredelt:

Andre hinduistiske skoler, som buddhisme og jainisme ser på karmasyklusen og gjenfødsel som en sentral del i deres tro på at karma fra tidligere liv påvirkert dette livet. De tror på fri vilje (cetanā) og at karma kan sameksistere.

Lotusblomsten er i mange asiatiske kulturer et annet symbol på karma ved årsak og virkning. Blomsten er en av de få som har frøene inni seg samtidig som den blomstrer. Frø er årsak (blomstereffekten). Lotus er sett på som en påminnelse om å vokse, dele med andre og være snill.

I populærkultur

Karma handler om at handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste. Den amerikanske komiserien My name is Earl er basert på dette konseptet.

Referanser

  1. ↑ a nøytral n-stamme, nominativ kárma कर्म; fra roten √kṛ, «gjøre, lage, utføre, utrette, føre til, effekt, forberede»
  2. ↑ Kaufman, W. R. (2005) Karma, rebirth, and the problem of evil. Philosophy East and West, s. 15–32
  3. ↑ Matthew Dasti and Edwin Bryant (2013), Free Will, Agency, and Selfhood in Indian Philosophy, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-992275-8
  4. ↑ Maria I. Macioti. The Buddha Within Ourselves: Blossoms of the Lotus Sutra. Translator: Richard Maurice Capozzi, ISBN 978-0-7618-2189-2, s. 69–70