Karoline Skar

Karoline Skar
Født2. mars 1850Rediger på Wikidata
Stange
Død27. juni 1935Rediger på Wikidata (85 år)
Lillehammer
BeskjeftigelseVever, bedriftsleder, politiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtLillehammer kirkegård
Medlem avLandskvindestemmeretsforeningen
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1923)

Karoline Skar (født Korsødegaard; 1850–1935) var en norsk vever, bedriftseier og lokalpolitiker på Lillehammer. Hun hadde stort engasjement for husflidssaken, og var blant de første 100 kvinnene som ble valgt inn i et kommunestyre i Norge.

Familie- og yrkesliv

Skar ble født i Stange. I 1880 giftet hun seg med fargemester Ole Olsen Skar. Ekteparet bodde på Lillehammer, og fikk tre barn. Karoline hadde alltid vært glad i veving, og sammen med ektemannen startet de en privat bedrift, der de dro nytte av hverandres kunnskaper. Fargeriet var hovedfokus fram til utbredelsen av fabrikkproduserte tekstiler. Karoline fikk da engasjert vevende kvinner på bygda, hun sendte de oppskrifter og garn, og de vevde for henne. Hun ble en dyktig forretningskvinne, og da hun ble enke i 1899, fortsatte hun virksomheten med veving og fargeri, inntil sønnen overtok i 1915. Bedriftens gjennombrudd var da Karoline lærte bondekvinnene homespun-veving, en teknikk hun lærte da hun reiste til Hebridene i 1906.

Politisk karriere

Sammen med Gina Borchgrevink og Marith Tande, var Skar en av kvinnene som markerte seg i Lillehammer-politikken. Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge foregikk mellom 1901 og 1913, og ved bystyrevalget i 1901 sto Skar som nummer tre på lista til Det Konservative parti. Tande, som hadde andreplassen på lista, mottok 521 stemmer, mens Skar mottok 570. Begge kom inn i bystyret på Lillehammer, og ble to av de første 100 kvinnene i landet som ble valgt inn i et kommunestyre. Skar ble også valgt inn i bystyret i 1904, for Det Konservative pari, sammen med Borchgrevink, og i 1907, for Samlingspartiet, med Anette Lundegaard.

Lillehammer kvinnestemmerettsforening ble stiftet i 1901, både Borchgrevink og Margrethe Grundtvig var engasjerte i foreningen. Skar var formann i lokallaget, som tok initiativ til arrangere det første landsmøtet for Landskvinnestemmerettsforeningen på Lillehammer i 1908. Landsmøtet samlet 150 kvinner, de gikk i tog og samlet seg til fotografering i Sparebankens festsal. Lillehammer kvinnestemmerettsforening arbeidet for en rekke saker, blant annet stemmerett for kvinner, kvinners likeberettigelse med menn i adgang til offentlige stillinger, og særbeskyttelse for fabrikkarbeidende kvinner. Foreningen opprettet også en arbeidsstue, med utsalg av husflidsprodukter, som bidro til dannelsen av Lillehammer og Gudbrandsdalens Husflidsforening.

Husflid

Skar var formann i Lillehammer og Gudbrandsdalens Husflidsforening. Sammen med Marie Lysgård, stiftet hun foreningen i 1913. Hun ble beskrevet som «en utrettelig forkjemper for husflidssaken», og i 1929 ble hun valgt som foreningens æresmedlem.

Skar ble i 1923 tildelt kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid for husflidssaken.

I nekrologen i avisa Gudbrandsdølen står det skrevet at hun hadde et gjestfritt hjem, der Bjørnstjerne Bjørnson var en hyppig gjest.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Lokalhistoriewiki[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 5cbb4f62-7ced-4768-b601-eb5e3502c7a5[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.opam.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Karoline Andersdatter Korsødegaarden - Klokkerbok for Stange prestegjeld, Tangen sokn 1861-1881 (0417P) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2026.
  7. ↑ «002 Karoline Skar - 001 Storgaden - 002 Bronteregaden, Storgaden, Söndusfor Mione elv ag Sygehusgaden Saint Bergsenggaden - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1891 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2026.
  8. ↑ «Handelsregistre for Kongeriket Norge». Handelsregistre for Kongeriket Norge (56): 881. 1899 – via Nasjonalbiblioteket. «Hr. Byfogden i Lillehammer. Herved anmeldes til Handelsregistret, at jeg fortsætter min afdøde Mands, Farver og Handelsborger Ole Skars forretning, uforandret og under samme Navn. Lillehammer den 14. Juli 1899. Karoline Skar.»
  9. 1 2 3 «Innlandsarkiva avd. Maihaugen - Kvinner i politikken – Lillehammer». www.opam.no. Besøkt 25. januar 2026.
  10. 1 2 «Karoline Skar død». Gudbrandsdølen. 28.06.1935. s. 3.
  11. ↑ «Skars nasjonale vevstuer. Leverer bl. a. opvaskkluter til bordduker for Londondiplomatiet.». Nationen. 05.05.1939. s. 6.
  12. ↑ «Norges første kvinnelige politikere - Hjemmet». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2026.
  13. 1 2 Aase, Silje Dragsund (2013). «Kvinner i bystyre og formannskap i Lillehammer 1902–1914». Årbok for Gudbrandsdalen (ordinær utg.). 81: 29–36 – via Nasjonalbiblioteket.
  14. ↑ «Innlandsarkiva avd. Maihaugen - 1908 - Landskvinnestemmerettsforeningen holder landsmøte på Lillehammer». www.opam.no. Besøkt 25. januar 2026.
  15. ↑ «Lillehammer kvindestemmeretsforening. Litt om dens arbeide gjennom 26 aar.». Gudbrandsdølen. 17.08.1927. s. 1.
  16. ↑ «1925–1929». Lillehammer kvinneråd : 1911-1971. Lillehammer: Lillehammer:[Rådet]. 1971. s. 23.
  17. ↑ Styve, Gunnas B., red. (1998). «Skolen i Nybu og på Bryggeriet». Fra privat husflidsskole til studieretningfor formgivingsfag : 1947-1997. Lillehammer: Thorsrud lokalhistorisk forlag. s. 13. ISBN 8278470332.
  18. ↑ «Måneden i Norge. Dødsfall.». Nordmanns-forbundet (Oslo). 28: 291. 1935 – via Nasjonalbiblioteket. «Fru Karoline Skar, Lillehammer, 85 år. Hun var en utrettelig forkjemper for husflidssaken og innehadde kongens fortjenstmedalje i gull.»
  19. ↑ «Omorganisering av husflidsarbeidet i Gudbrandsdalen og Lillehammer.». Gudbrandsdølen. 20.09.1929. s. 2. «Moum meddelte, at fru Karoline Skar av styret var indvalgt som foreningens æresmedlem, en meddelelse som fik begeistret bifald. Hr. Moum bragte fru Skar en tak for hvad hun hadde utført som foreningens formand i en aarrække, en tak forsamlingen sluttet sig til ved at reise sig.»