Kate Pendry

Kate Pendry
Født19. okt. 1965Rediger på Wikidata (61 år)
London
BeskjeftigelseSkuespiller, dramatiker, performancekunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedMountview Academy of Theatre Arts (1987–1990)
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserIbsenprisen (2010)

Kate Pendry (født 1965) er en britisk-norsk skuespiller, performancekunstner og dramatiker som har vært bosatt og virket i Norge siden 1995.

Kunstnerisk profil

Pendry har bodd i Oslo siden 1995 og har arbeidet innenfor ulike medier. På scenen har markert seg med konfronterende arbeider, med et personlig og politisk innhold. Hun visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor – noe hun blant annet demonstrerte i forestillingen Sex in the Warzone. Alene på scenen med en mikrofon fortalte hun i dette stykket om sin reise til Balkan i 2002, sju år etter krigens slutt: fra London til Sarajevo, Dubrovnik, Montenegro og endelig til Kosovo. Hun medvirket også i Teater Ibsens Tilfellet Torgersen.

Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger. I oppsetningen Tales From A Wicked Child brukte hun bilder av døde barn i forestillingen, og på The Wall of Fame and Shame hang det bilder av de som ble dømt i Baneheia-saken, sammen med George W. Bush og Anne Frank. På grunn av trusler har hun til tider måttet ha beskyttelse for å kunne gjennomføre forestillingene.

Med årene har hun fått stadig bedre mottagelse for sin kunstneriske produksjoner. I 2023 skrev anmelder i scenekunst.no Julie Rongved Amundsen etter premieren på teatermonologen My Dinner with Putin:

«Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle.»

I 2024 skrev NRKs anmelder Karen Frøsland Nystøyl i sin anmeldelse av Pendrys nye teaterforestilling 1969 – True. Crime. Theatre.:

«Kvar gong eg høyrer Kate Pendry eller les noko ho har skrive, vert eg imponert. Av den språklege melodien, av presisjonen, av handverket, musikaliteten og av spelet. Britisk-norske Pendry er ein skodespelar med skinande og kvass penn.»

Dramatiker

Performance-kunstner

Pendry har siden 1995 arbeidet i sjangeren «spoken word» og laget flere performance-forestillinger der hun omtaler sensitive temaer som for eksempel religion, pornografi og kapitalisme. Hun har laget ulike konsepter til performance-forestillinger, deriblant Demonology, Johnny Johnson, Dead Diana og Sex in the Warzone.

Installasjoner

På bestilling fra Riksutstillinger laget Pendry en interaktiv installasjon til utstillingen DETOX 1999, i form av en gammeldags fotoboks der publikum – én om gangen – kunne få ulike «snakkende hoder» til å fortelle ulike historier. Både visuelt og innholdsmessig hadde installasjonen lånt klare trekk fra den viktorianske freak show-sjangeren.

Radio og podcast

NRK P2 bestilte og kringkastet i 2015 Pendrys Oppdrag renhold (Operation Cleanup), en svart komedie i seks deler om en renholder som søker hevn over sine sjelløse og rike klienter. Hun har også vært programleder i radioprogrammet Sister Ruby Tuesday på radiOrakel.

Noen år senere laget hun en podcast-serie om koronapandemien, der hun reflekterte over covid-19 restriksjonene i Norge, Storbritannia og Østerrike.

Priser

I 2010 ble hun tildelt Ibsenprisen for stykket Erasmus Tyrannus Rex. I 2022 ble hun tildelt Frilansprisen av Dramatikerforbundet og i 2024 Gammleng-prisen i utøverklassen.

Litteratur

Referanser

  1. ↑ offisielt nettsted, www.katependry.com, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Dansens Hus, www.dansenshus.com, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ curriculum vitae, www.katependry.com, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ arkiveringsdato 31. juli 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.skien.kommune.no, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 «Banalt om pornografi». www.aftenposten.no. 18. oktober 2008. Besøkt 31. juli 2021. «I "Pornography" sidestiller Pendry forkjempere og motstandere av pornoindustrien, og det hele finner sted innenfor den britiske rettssalens verden. Begge parter får tale sin sak på nøkternt vis med bevismateriale, hvor publikum blir den fungerende jury.»
  6. 1 2 Rongved Amundsen, Julie (20. mars 2023). «Filmen og fienden». Scenekunst.no. «Kate Pendry er en fabelaktig historieforteller, og denne historien er det verdt å fortelle. | Hva skjer når personlige ambisjoner og opplevelsen av at drømmer blir til virkelighet nærmer seg det moralsk forkastelige? I My Dinner With Putin forteller Kate Pendry en sann historie om da hun ble castet til å spille i en film som skulle lages av en Oscar-vinnende russisk filmregissør. På veien møter filmprosessen mange hindre, først stopper alt opp på grunn av pandemien, og når Russland invaderer Ukraina, virker det lenge som om drømmen skal bli knust. Eller er det egentlig en drøm å spille i en film laget av vennen til Europas ondeste levende mann?»
  7. 1 2 Nystøyl, Karen Frøsland (9. desember 2024). ««True crime er best på teater»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. desember 2024.
  8. ↑ «Vi er Hausmanns gate // Vega Scene, VEGA SCENE, Oslo, 8 January to 14 January». stayhappening.com (på engelsk). Besøkt 2. mai 2022.
  9. ↑ Kyrre Havik Eriksen (6. mai 2014). «2014 Points of Pain» (på engelsk). Red Zone. Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 2. mai 2022.
  10. ↑ «Playscripts». Kate Pendry (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2023. Besøkt 2. mai 2022.
  11. ↑ «Myke øyne». DKS Oslo. Besøkt 2. mai 2022.
  12. ↑ «ARTWORKS» (på engelsk). Kate Pendry. Arkivert fra originalen 3. mai 2022. Besøkt 3. mai 2022.
  13. ↑ «Blodige blondiner, interaktive lydrom og sex i Kosovo». Ballade. 28. mars 2003. Besøkt 3. mai 2022.
  14. ↑ «KATE PENDRY – Heksa | An Evening of rape by Johnny Johnson (2004)». Kunstbanken. Besøkt 2. mai 2022.
  15. ↑ «Død Diana vekker oppsikt». Stavanger Aftenblad. 7. desember 2007. Besøkt 2. mai 2022.
  16. ↑ Johansen, John Inge (3. juni 2008). «Teaterfestival i Stamsund». NRK Nordland. Besøkt 2. mai 2022.
  17. ↑ «Little Wolf». Teater Innlandet. Besøkt 14. april 2023.
  18. ↑ Kate Pendry. «Charlie Pendry’s Talking Heads (video)». katependry.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2023. Besøkt 10. desember 2024.
  19. ↑ «23. mars 2015 - Salongen». NRK Radio (på norsk). Besøkt 3. mai 2022.
  20. ↑ «radiOrakel | Archive | Sister Ruby Tuesday». web.archive.org. 5. september 2012. Arkivert fra originalen 5. september 2012. Besøkt 31. juli 2021.
  21. ↑ «Kate Pendry's Corona Chronicles». Spotify. Besøkt 3. mai 2022.
  22. ↑ «Dramatikere: Kate Pendry». Dramatikkens hus (på norsk). Besøkt 31. juli 2021. «Kate Pendry (1965) er britisk og bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Mountview Theatre School i London. Hennes forestillinger er vist nasjonalt og internasjonalt. Hun mottok Den nasjonale Ibsenprisen i 2010 for Erasmus Tyrannus Rex. Pendry er medlem av Alan Lucien Øyens kompani winter guests. I 2018 skrev hun kortteksten Judaica for Vega Scene.»
  23. ↑ «Frilansprisen 2022 til Kate Pendry». Dramatikerforbundet (på norsk). Besøkt 4. oktober 2022.
  24. ↑ «Rolf Gammlengs pris 2024». ffuk.no. Besøkt 17. november 2024.

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Christopher Nielsen
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Lennart Lidström