
Kelim (av persisk gīlim, «grovvevet filt») er en type orientalsk glatt vev, men også betegnelse på veveteknikken som anvendes for å fremstille disse. Kelimer fremstilles først og fremst i Kaukasus, Taurusfjellene i Tyrkia og i det sydlige og nordvestre Iran, men lignende teknikker finnes også i andre områder.
Det tyrkiske uttrykket kilim / kelim, fra persisk gelīm (گلیم), er muligens av mongolsk opphav. Det kurdiske språk har sitt egen navn: berr.

Mønsteret skapes av innslagstrådene, som er løsere spunnet og helt dekker den når de er blitt pakket sammen. Kelimteknikken innebærer at innslaget ikke går over hele teppets bredd, men vender når man skal skifte farge. Ved fargeskiftet dannes en sliss i veven som for holdbarhetens skyld ikke bør være for lang og derfor ofte flyttes sidelengs. Dette skaper kelimens karakteristiske trappelignende diagonale mønster.
Kelimteknikken forekommer i flere forskjellige varianter. De fleste innebærer at vevteppene er likesidige og at trådendene skjules. Anatolske kelimer har ofte løse tråder på baksiden og veves ofte på grunn av de smale vevstolene i to lengder med mønstertilpasning for å senere kunne syes sammen.
Den forskningsreisende Marc Aurel Stein fant kilimer som stammet fra det femte eller fjerde århundre e.Kr., eller tidligere, i Hotan i det vestre Kina:
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata