Bakgrunn og virke
Hus bestefar var guvernør av Henan mot slutten av Qingdynastiets tid. I 1949 emigrerte King Hu til Hongkong. Der, etter veksling mellom flere jobber, begynte han i 1958 i Shaw Brothers Studio, som set-arbeider, skuespiller, manusforfatter og regiassistent. Han samarbeidet med regissør Li Han-Hsiang blant annet om den populære filmen The Love Eterne (1963).
I 1965 regisserte Hu sin første film: Sons of the Good Earth. Hans andre film, Come Drink With Me, ble i 1966 en stor suksess og ble med tiden en kultklassiker innen wuxiasjangeren. Dette gjennomgrudde gjorde det mulig for Hu å forlate Shaw Brothers. I 1967 kom nok en fremgangsrik wuxia, Dragon Gate Inn, innspilt på Taiwan.
1969 begynte arbeidet med A Touch of Zen, som ikke ble ferdig før i 1971. Denne filmen er i ettertid blitt betraktet som King Hus mesterverk, og ble premiert ved blant annet Filmfestivalen i Cannes. Etterpå regisserte Hu både for Shaw Brothers og i et eget produksjonsselskap, men ingen av dem gjorde det så godt som hans tidligere wuxiafilmer Come Drink With Me, Dragon Gate Inn og A Touch of Zen, trass i en del gode anmeldelser.
I 1990 prøvde King Hu seg på et comeback i wuxia-sjangeren med filmen Swordsman. Etter et sammenstøt med produsenten av filmen Tsui Hark forlot han produksjonen, slik at filmen måtte gjøres ferdig uten ham. Ikke desto mindre nevnes han i Swordsmans sluttkrediteringer.
De siste ti år av livet tilbragte han i Los Angeles. Han døde av slag i Taiwan under forberedelsene til en ny film.
Stil og innflytelse
King Hus tidlige wuxia-filmer har senere oppnådd en slags kultstatus. De fikk betydelig innflytelse innen østasiatisk film. Dette gjelder allerede Come Drink With Me, som nok var i stor grad «Shaw Brothers-stil», men hadde mye som skulle regnes som typiske King Hu-elementer. Men særlig Dragon Gate Inn og A Touch of Zen var filmer hvorved Hu revolusjonerte wuxiafilmen. Kampscenene fikk en hittil ukjent intensitet. Men samtidig var de mer realistiske, trass i bruken av voldsomme koreografiske grep som fikk frem slosskjempenes overnaturlige krefter. Inspirert av den kinesiske opera betraktet Hu kampen som en form for dans. Derfor kunne Cheng Pei-pei ende opp med en pris for danseprestasjonene i Come Drink With Me. Et annet eksempel på slike kampscener er kampen i bambusskogen i A Touch of Zen.
En annen særegenhet hos Hu er heltinnene; kvinnene opptrådte med samme hardhet som de mannlige helter, men uten å miste sin femininitet. Hu regnes som oppdageren av de kvinnelige kampfilmtalentene Cheng Pei-pei (Come Drink With Me), Polly Kuan (Dragon Gate Inn) og Hsu Feng (A Touch of Zen).
Mange, kanskje alle, av de direkte påfølgende årtiers wuxiafilmer kan sies å være tungt påvirket av King Hu, som for eksempel Tiger and Dragon og House of Flying Daggers.
