| Klappmyss | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cystophora cristata Erxleben, 1777 | |||
| Synonymi | |||
| Cystophora christata | |||
| Populærnavn | |||
| klappmyss (hettesel, hettakall (hann), mus (hunn), gris (ungdyr)) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Selfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk, drivis | ||
| Utbredelse: | |||
 Yngelområdene i mørkeblått | |||
Klappmyss (Cystophora cristata) er en stor selart som holder til i Nord-Atlanteren.
Klappmyss er sølvgrå med sorte flekker over nesten hele kroppen, og den har ofte også sort maske i ansiktet. Et karaktertrekk er de oppblåsbare hudposene i ansiktet på hannene. Oppblåst ser hudposen ut som en todelt hette, som dekker framsiden av ansiktet og toppen av hodet. Hunnene blir om lag 2,2 meter lange med en vekt på ca. 300 kg. Hannene blir opptil 2,7 meter og veier om lag 400 kg.
Klappmyss vandrer over det meste av Nord-Atlanteren, fra iskanten i Arktis til like nord av De britiske øyer. Bestanden er anslått til cirka 700 000 individer, hvorav cirka 87 000 i Vestisen. Yngleområdene ligger utenfor østkysten av Canada, i Davisstredet og i Vestisen, mellom Grønland og Jan Mayen.
Klappmyssene yngler i mars og forlater ungen i april for å jakte på mat. Arten er en utpreget dypdykker som hovedsakelig lever av blekksprut, men også av lodde, polartorsk og bentiske arter som uer og blåkveite. Menyen viser at den typisk dykker til 100–600 m når det jakter på føden. Dykk til mer enn 1 000 meter er imidlertid ikke uvanlig. Mytingen foregår i drivisen fra midten juni til midten av juli.
Klappmyss kaster avkommet direkte på drivisen i mars og har trolig den korteste dieperioden av noe pattedyr, kun fire–fem dager. I løpet av disse få dagene dobler ungen vekten, fra cirka 25–30 kg til cirka 50–60 kg når de er avvendt. Mora taper cirka ti kg vekt om dagen i denne perioden. Vektøkningen skyldes i hovedsak økt spekklag. Morsmelken inneholder nemlig cirka 60 % fett og er svært næringsrik. Etter dieperioden omdannes det meste av fettet i kroppen til muskler, så ungen skal få nok styrke til å ta seg ut i vannet for å finne seg mat selv.
Årsunger kalles blueback. 1–2 år gamle ungdyr kalles gris. Voksne hunner kalles mus eller klappmus, og voksne hanner kall eller hettakall. Tilnavnet hettakall skyldes den oppblåsbare «hetta» den har på hodet.
| Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.