| Knud Jeppesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. aug. 1892 København | ||
| Død | 14. juni 1974 Risskov | ||
| Beskjeftigelse | Musikkforsker, komponist | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Musikkonservatorium Universitetet i Wien | ||
| Ektefelle(r) | Alice Krayenbühl | ||
| Barn | Kristian Jeppesen | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Risskov Kirkegård | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei (1963–) | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. grad av Dannebrog (1962) Ridder av Dannebrog (1942) | ||
Knud Jeppesen (1892–1974) var en dansk musikkforsker og komponist. Han var internasjonalt kjent for sin forskning i 1500- og 1600-tallets musikk og hans doktorgradsdisputas Palestrinastil med særligt henblik paa Dissonansbehandlingen fra 1923 vakte europeisk oppsikt. Jeppesen var lærer i musikkteori ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium i 1920–47 og professor ved Aarhus Universitet i 1947–57. Hans lærebok i vokalpolyfoni Kontrapunkt fra 1930 var nyskapende og ble anvendt i årtier ved musikkstudiene i Danmark.
Som komponist er han kjent for vakre sanger til danske tekster, klassiske kirkesanger og motetter, og endelig operaen Rosaura (etter Goldoni), som ble uroppført på Det Kgl. Teater i København 20. september 1950.
Hans korsanger Bygen flygter, Forunderligt så sødt et smil, Fjorden og Angelus er ofte sunget av danske kor.