Knut Heddi

Knut Heddi
Født		22. mars 1857 Helle
Død		26. nov. 1938 (81 år) Valle
Beskjeftigelse		Lærer, fotograf, felespiller
Nasjonalitet		Norge
Musikalsk karriere
Instrument		Fele

Knut Jonson Heddi (1857–1938) var en norsk lærer, fotograf, spelemann og tradisjonsbærer fra Setesdal. Han etterlot seg en arv i Setesdalen som enda holdes i live av moderne hardingfelespillere. Sammen med Hallvard Rysstad regnes han som grunnleggeren av det moderne hardingfelespillet i Setesdal.

Læreren og spelemannen

Han ble født på Helle, og navnet Heddi er Helle på setesdalsmål. Da han var fem år gammel flyttet familien hans til Rysstad, der han skulle tilbringe store deler av livet. Han gikk på amtsskolen på Bygland i perioden 1876 til 1877, og høsten 1877 skrev han seg inn på Kristiansand stiftseminar. Her sluttet han til jul, før han gikk et halvt år på Søgne lærerskole. Selv om han bare hadde gått på skolen i et halvt år, bestod han eksamen og fikk lærerstilling i Brokke skolekrets.

Heddi var en god hardingfelespiller, og var var veldig interessert i arbeid med å bevare kulturarv. Han reiste til ved flere anledninger til Fyresdal i Vest-Telemark for å lære slåtter av mesterspelemannen Petter Tveiten Veum. På denne måten ble han påvirket av «det gamle Fyresdalspelet». Det var blant annet på grunn av dette at mange av de gamle teleslåttene fikk fotfeste i Setesdal. Hovedsakelig lærte Heddi gangare med et alderdommelig preg.

Heddi spilte regelmessig i bryllup og til dans. Hver lørdagskveld inviterte han ungdommene i bygda til spill og dans hjemme hos seg. Selv om det var et populært tilbud blant ungdommen, var ikke foreldrene og andre voksne i bygda like begeistret. Haugianismen stod sterkt i Setesdalen på denne tiden, og fela ble regnet som djevelens instrument. Personlig stilte han seg friere til religiøse spørsmål. Skolestyret klaget til Heddi ved flere anledninger, og ønsket han oppsagt. I 1887 sa han selv opp stillingen sin, og mistet med det levebrødet, men stod nå friere til å kunne fortsette å invitere ungdommen til spill og dans.

Fotograf

Heddi begynte å fotografere omkring år 1890, og etterlot seg rundt 1 500 bilder og glassplater. De fleste av bildene var fra Hylestad, men det fantes bilder fra hele Setesdal i samlingen hans. Bildene ble tatt med det som har blitt beskrevet som meget primitive apparater. Bildene var med å danne et bilde av det krevende livet på den norske landsbygda i perioden før første verdenskrig. Disse bildene ble blant annet benyttet i en NRK reportasje av Paal-Helge Haugen, og i dag finnes samlingen på Setesdalsmuseet i Rysstad. Ifølge en artikkel i Aftenposten fra september 1978, hadde samlingen blitt solgt til en mann på Jæren tidligere før den ble oppsporet og kjøpt tilbake av museet for 15 000 kr (omkring 81 000 kr i 2024).

Heddistoga

Heddi bosatte seg på Rysstad, i ei laftet tømmerstue som senere ble kjent som Heddistoga. Stua stod på gården Nistog, som var eid av Arne Olsson Rysstad. Det ble gjennomført en stor jordutskiftning på Rysstad for å samle spredte jordbrukstykker til mer sammenhengende landbrukseiendommer. Prosjektet ble ferdigstilt i 1882, og derfor måtte Arne Rysstad flytte nordover til et område som senere fikk navnet Åkre. Flyttingen gikk dårlig økonomisk for Rysstad, og han ble tvunget til å selge gården på tvangsauksjon i 1890. Da ble eiendommen delt i fire deler, og Heddi kjøpte en fjerdedel og kom dermed i besittelse av Heddistoga, som fikk bruksnummer 9.

Heddi tok ned det gamle loftet fra Nistog, og satte det opp igjen på sin side av eiendommen. Han bygde det ved siden av buret med en liten forstue mellom dem. Ifølge Hylestad gårds- og ættesoge lå huset i bakken på østsiden av veien, like nord for posthuset, men i dag vet man ikke nøyaktig hvor det stod.

Heddi bodde nesten 50 år av livet sitt i Heddistoga, og i omtrent 40 av disse årene holdt han hus og spilte for ungdommen. Ifølge Setesdal Spelemannslag sin jubileumsbok fra 1980 var Heddi en aktiv spellemann som spilte til dans og samvær i bygda.

Ettermæle

Heddi regnes som grunnleggeren av det moderne hardingfelespillet i Setesdal, sammen med Hallvard Rysstad, og det er han som brakte de gamle slåttetradisjonene i dalen videre til de yngre generasjonene. Det var Heddi som var pioneren bak arbeidet med å få overført det gamle setesdalsspillet over på hardingfele.

Blant Heddis elever finner vi hardingfelespillere som Olav Heggland, som vant Landskappleiken i Molde i 1924, og Anders Knutsson Rysstad. En viss Torleiv Bjørgum lærte spillet til Heddi gjennom å studere hos Rysstad, og i dag lever arven etter Heddi videre gjennom Torleiv Bjørgums sønn Hallvard Bjørgum. Arven etter Heddi ble sterkt dyrket av både far og sønn Bjørgum, og det er i hans tradisjon at de sammen ble tildelt Spellemannprisen 1990 i klassen folkemusikk, Hallvard vant Spellemannprisen 1999 i klassen folkemusikk, Hallvard vant Landskappleiken i 1982 og 1988 i klassen hardingfele, begge har blitt tildelt Aust-Agders fylkeskulturpris (Torleiv i 1971 og Hallvard i 1997) og Hallvard i 2014 ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden or sitt arbeid innen folkemusikken.

I 1998 ble det opprettet et spelemannslag som het Knut Heddis Minne, som hadde sine øvinger i Heddistoga. Gruppen bestod av Daniel Sandén-Warg (som har gått i lære hos Hallvard Bjørgum), Marton Laksesvela, Harald Branko Knudsen, Monika Antun, Knut Breivegen og Herbjørn Liahagen. Alle gikk på folkemusikklinjen på Valle videregående skole. Gruppen vant klassen Lagspel Hardinfgele Senior under Landskappleiken i 2001. De spilte på Den norske folkemusikkveka i 2003, og ga samme år ut platen «Lea deg». Etter at folkemusikklinjen ble lagt ned flyttet mange av medlemmene til andre steder, men gruppen ble aldri formelt oppløst.

I 1938 gjennomførte Heddi et intervju med NRK, og det ble samtidig gjort opptak av han som spiller blant annet rammeslåtten «Nordafjells».

Kilder

Eksterne lenker

• (en) Knut Heddi på Discogs
• (en) Knut Heddi på MusicBrainz
• (no) Knut Heddi på Rockipedia