Knut Harry Sivertsen (1941–2026) var en norsk, pitesamisk kulturarbeider, gårdbruker og tidligere postbud som sammen med sin kone Toril Sivertsen mottok Kongens fortjenstmedalje høsten 2025 for deres felles innsats for å fremme pitesamisk kultur og språk.
Ekteparet Sivertsens gårdsbruk i Øvre Tollådal i Beiarn kommune ble utgangspunktet for deres felles virke. I 1994 mottok de Beiarn kommunes kulturvernpris, og i 2010 mottok de kulturprisen fra samme kommune. Sammen sørget de for å få registrert over 200samiske kulturminner i Nordland.
Sivertsen skrev en rekke artikler om pitesamisk historie og tradisjoner, blant annet til lokalhistoriske årbøker. Sammen med ektefellen Toril ga han i 2024 ut boken Samiske kulturminner: Et utvalg av registrerte kulturminner i Beiarn og Saltfjellet på eget forlag.
Ved overrekkelsen av Kongens fortjenstmedalje fremhevet sametingsrepresentanten Anne Henriette Nilut på vegne av Sametinget at foruten sin mangeårige innsats for pitesamisk språk, historie og tradisjoner, hadde ekteparet Sivertsen
«[…] også gjort en enestående og betydelig innsats for bevaring av pitesamiske kulturminner. De har registrert over 200 kulturminner i skog og fjell, samt bidratt til bevaring og restaurering av bygninger. De har formidlet kulturminner og historier fra pitesamisk miljø i form av kurs, foredrag, bok og gjenstandsinnsamling, samt omvisning og aktiviteter for blant annet skoleelever og barnehagebarn. De har gjennom bruk og gjenbruk bidratt til å vedlikeholde viktige kulturminner, og deres innsats er godt dokumentert og kartlagt.»
Knut Sivertsen døde 1. juli 2026, 84 år gammel, etter lengre tids kreftsykdom.
↑Saltenposten, Helge Simonsen, Erica Restoften, «Toril og Knut Sivertsen ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje», verkets språk bokmål, utgitt 26. september 2025, besøkt 3. juli 2026, «Paret har 60 års bryllupsdag neste år, og har viet mye av tiden sammen til å jobbe for det pitesamiske i Beiarn og omegn.»[Hentet fra Wikidata]
123«Villmarksliv i nordlandsnatur». Nordlands framtid. Bodø. 8. mai 1999. s.68-69. «I 1994 fikk Toril og Knut Sivertsen kulturvernprisen i Beiarn kommune for det arbeidet de har gjort for å berge bygdas fortid for etterslekten.»
12Bransfjell, Ellinor Marie (29. september 2025). «Ble tildelt Kongens fortjenstmedalje: – Har ikke ord». NRK. Besøkt 3. juli 2026. «Kongens kansellisjef meddelte i sommer at H.M. Kongen har tildelt Kongens fortjenstmedalje til Toril Sivertsen og Knut Harry Sivertsen. […] Ekteparet skal få oppmerksomhet for at de gjennom hele sitt voksne liv har jobbet for å synliggjøre pitesamisk kultur og historie.»
↑Utsi, Inger Elin Kristina. «Kongens Fortjenstmedalje til Toril og Knut Sivertsen - Sametinget». sametinget.no. Besøkt 3. juli 2026. «Politisk rådgiver Anne Henriette Nilut (NSR) fremhevet ekteparets betydning: | – Deres iherdige arbeid for den pitesamiske tilstedeværelsen i dette området viser klare resultater i form av økt kunnskap, bevissthet og en revitalisering av den pitesamiske kulturen på norsk side av Sápmi. De har bidratt til synliggjøring og kunnskapsformidling om en nesten glemt minoritetsgruppe i Norge, sa hun. Talen er publisert på Sametingets nettside:»
↑Antonsen, Lars (28. november 2010). «Pris for samisk kultur». Avisa Nordland (på norsk). Besøkt 3. juli 2026.
↑Andersen, Sander (1. desember 2021). «Over 200 kulturminner registrert i Saltenkommunene Saltdal, Meløy, Beiarn og Rana, men mye gjenstår». NRK. Besøkt 3. juli 2026. «– Når jeg og mitt søskenbarn satt i Bukkhågen for en del år tilbake og pratet om gamle dager, fant vi ut at vi må jo spørre noen for å få rede på mer. Så finner vi ut at det ikke er noen å spørre lenger. | Slik betegner Knut Sivertsen fra Tollådalen i Beiarn i Nordland den bedrøvelige situasjonen de var i når det gjelder den pitesamiske historien fra området på norsk side. | Dette var kimen til et initiativ med oppstart i 2008. Kimen som la grunnlaget for mangeårig søking og registrering av samiske kulturminner i det pitesamiske området. […] I dag har Knut Sivertsen, sammen med sin kone Torill Sivertsen, registrert over 200 samiske kulturminner i det aktuelle området.»
↑Eide, Viggo (15. januar 2025). «Årboka: Samiske kulturminner». Bokmeldinger av lokalhistoriske årbøker, slekts- & lokalhistorie. Årboka. Besøkt 3. juli 2026.