Kodachromerockopera er et musikkalbum av Magnus Moriarty. Det ble sluppet januar 2011 hos Metronomicon Audio.
Det gule coveret var inspirert av inspirert av Kodak-produktet Kodachrome, som også ga navn til albumet, sammen med musikkstilen rockeopera.
Anmelderne trakk i tvil om musikken faktisk var en rockeopera, men en samling av variert pop var det. Romerikes Blad holdt albumet fram som en «perfekt poputgivelse du kan kose deg med i lang tid», til terningkast 6. «Oppfinnsomheten vil liksom ingen ende ta», skreiv anmelderen, som la til: «Velspilt, velsunget, velarrangert, velprodusert og velkomponert». Jon Vidar Bergan på Groove.no slo ganske enkelt fast: «Kodachromerockopera er for meg årets hittil beste album. Det anbefales spesielt folk med sans for acid-folk, The Tables' småpsykedeliske naivitet og XTCs intelligente og sofistikerte popmusikk». Truls Horvei i Haugesunds Avis ga terningkast 5. Selv om Moriary og hans medmusiker Marius Ergo ikke hadde «oppfunnet kruttet», var albumet «spennende og nyskapende». Sangene var «velklingende som god, gammel britisk pop», albumet «overrasker og gir meg behagelige minutter».
Dagbladet, som ga toppkarakter til forrige Moriarty-album Perhaps Interior Heart Politeness, hadde nå en anmelder som trakk fram at «Godt over halvparten av Kodachromerockopera står da heller ikke tilbake for det beste Moriarty har laget». Resten var for innadvendt og manglet «det kosmiske aspektet». Det ble ternigkast 4 både her og i Stavanger Aftenblad, hvor anmelderen mente musikken var «en snodig blanding» og ved første lytting «en samling løse ideer». Selv om albumet «begynner å feste seg etter gjentatte avspillinger», var det fortsatt «For kreativt for sitt eget beste». NRK Lydverket trakk litt for produksjonen og for at bare deler av albumet var imponerende med «fengslende» stemmebruk. Flere av sangene, spredt litt rundt på albumet, «drar helhetsinntrykket noe ned, og man sitter dermed igjen med et album som befester Moriartys egenart, men som helhet ikke holder helt inn».
Studvest ga karakter D. Selv om albumet begynte med et «ualminnelig godt stykke popmusikk», ble helhetsinntrykket ambivalent, «kanskje nettopp forårsaket av indiepop-progrock-dikotomien som tidvis bare blir anstrengt». Universitas, en annen studentavis, ga en mer positiv anmeldelse, men måtte innrømme at «Alt fra tittelen på skiva til de snodige tekstlinjene og den nevnte middelaldersounden gjør Moriarty litt i overkant nerdete og utilgjengelig».