| Kreklingslekta | |||
|---|---|---|---|
Krekling
| |||
| Nomenklatur | |||
| Empetrum L. | |||
| Populærnavn | |||
| kreklingslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | lyngfamilien | ||
| Underfamilie | Ericoideae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | skog, myr, høyfjell, tundra, lynghei, sanddyner | ||
| Utbredelse | kjølige strøk på den nordlige halvkule, men også lengst sør i Sør-Amerika og på øyer i Sør-Atlanteren | ||
| Inndelt i | |||
Kreklingslekta (Empetrum) er en liten slekt med eviggrønne dvergbusker i lyngfamilien. Tidligere ble den sammen med to andre slekter regnet til en egen kreklingfamilie (Empetraceae).
Plantene har en krypende vekst og er rikt forgrenet. Bladene er kransstilte eller spredte; de er læraktige, linjeformede til elliptiske og helrandete. Blomstene sitter enkeltvis på korte skudd fra bladhjørnene og kan være én- eller tvekjønnede. Det er tre begerblad og tre kronblad. Blomstene er vindpollinerte. Frukten er rund, steinfruktaktig og inneholder 6–9 frø. Kreklingartene vokser i boreal og subalpin skog, myr, tundra, høyfjell, lynghei og sanddyner.
Kreklingslekta er utbredt i den boreale sonen på den nordlige halvkule, men finnes også i de mildeste delene av Arktis og i fjellstrøk lenger sør. Arten Empetrum rubrum vokser lengst sør i Chile og Argentina samt på Falklandsøyene og Tristan da Cunha i Sør-Atlanteren. DNA-sekvensering viser at krekling har spredt seg til den sørlige halvkule relativt nylig, i midten av pleistocen for 560 000–930 000 år siden.
Antall arter i slekta varierer mellom ulike oversikter fra én, Empetrum nigrum, til 18 i Vassiljevs monografi fra 1961. De fleste aksepterer minst to arter, E. nigrum i nord og E rubrum i sør. I Norge har det vært vanlig å skille mellom to arter, krekling (E. nigrum) og fjellkrekling (E. hermaphroditum). Krekling i snever forstand er særbu og diploid med 2n = 26 kromosomer, mens fjellkrekling har tvekjønnede blomster og er tetraploid med 2n = 52 kromosomer. Polyploidi har oppstått ved flere anledninger, så fjellkrekling regnes ikke lenger som en gyldig art.
Det er nå vanlig å regne følgende kreklingarter som gyldige:
