Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti

Kristeleg Folkeparti
Risttalaš Álbmotbellodat
LandNorge
Offisielt navnKristelig Folkeparti (KrF)
Leder(e)Dag-Inge Ulstein (25. januar 2025–)
Grunnlegger(e)Nils Lavik
Grunnlagt4. september 1933
HovedkvarterOslo (Kirkegata 32)
Ungdomsorg.Kristelig Folkepartis Ungdom
Donasjoner4 561 500 (2021)
Antall medlemmer 27 122 (2016)
IdeologiKristendemokrati[a]
Politisk posisjonSentrum
ReligionKristendom (1933–2013)
Europeisk tilknytningDet europeiske folkepartiet[b]
SlagordBygge på verdier – skape verdier
Nettstedkrf (no)
Stortinget
7 / 169
(2025)
Ordførere
12 / 357
(2023)
Kommunestyrer
396 / 9 122
(2023)
Fylkesting
29 / 664
(2023)
Sametinget
0 / 39
(2025)

a^ I henhold til partiets egne vedtekter.
b^ Toppnoteringen er 69 000 medlemmer i 1980.
c^ Observatørstatus.

Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk politisk parti i Norge. Partiet identifiserer seg som et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn. Selv om det ofte omtales som et borgerlig parti, foretrekker partiet selv betegnelsen «ikke-sosialistisk».

Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer, senest i Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021. Partiet har hatt statsministeren i tre av dem: Lars Korvalds regjering 1972–1973, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000 og Kjell Magne Bondeviks andre regjering 2001–2005.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet ble stiftet i 1933 som en reaksjon på sekularisering og fikk sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Historisk har partiet hatt et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

Dag-Inge Ulstein ble i januar 2025 valgt til partileder etter å vært fungerende leder siden Olaug Bollestad trakk seg som partileder i august 2024. Partiets ungdomsorganisasjon, Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), ledes av Ingrid Olina Hovland. Fra 2025 består Kristelig Folkepartis stortingsgruppe av sju representanter.

Formålsparagraf

Partiet har følgende formålsparagraf:

«HKrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»

Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, ønsker å lovfeste retten til liv og gikk i mot en felles ekteskapslov. De er også engasjert i oppvekst- og skolepolitikk, og særlig opptatt av velferdsordninger for foreldre og lærertetthet i skolen. Svært mange i KrF har et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land. Dette har særlig fått utslag for bistands- og utviklingspolitikken, som er et av KrFs viktigste politikkområder.

Deres hovedsaker:

Logo og slagord

I januar 2025 skiftet partiet logo og slagord. Det nye slagordet som ble introdusert på KrFs landsmøte i januar 2025, lyder «Bygge på verdier – skape verdier».

Historie

Partiets mangeårige frontfigur og statsminister, Kjell Magne Bondevik.
Knut Arild Hareide var stortingsrepresentant 2009–2021 og partileder 2011–2019.

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Den utløsende årsaken var at bibelskolelæreren og redaktøren Nils Lavik ikke ble nominert til Stortinget for Venstre. Han hadde tidligere vært vararepresentant for dette partiet, og hadde også møtt på Stortinget. Den såkalte kulturkampen i 1930-årene aktualiserte ønsket om et eget kristent parti, og tiltrakk spesielt misfornøyde Venstre-velgere fra miljøene rundt Indremisjonen og Kinamisjonen. Bjørø ble valgt til første formann i partiet. Ved stortingsvalget i oktober samme år stilte Kristelig Folkeparti liste kun i Hordaland fylke, der partiet fikk 17,2 prosent av stemmene, i stor grad fra de ytre strøkene av Nord- og Sunnhordland. Lavik ble med dette valgt inn som partiets første stortingsrepresentant.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsing på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til stortingsvalget i oktober 1973. I 1980-årene deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer: Sentrumsregjeringen (1997–2000) og Samarbeidsregjeringen 2001–2005.

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet. Partiets popularitet holdt seg høy i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode, og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7 prosent på en meningsmåling utført av Norsk Gallup. Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3 prosent oppslutning, landets tredje største parti. Partiet fikk 15,5 prosent oppslutning på en meningsmåling i april 2000, cirka én måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.

Avskaffelsen av «bekjennelsesparagrafen»

Fram til 2013 hadde partiet en «bekjennelsesparagraf», noe som innebar at alle som ønsket å bli valgt til verv i partiet, måtte være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn. Denne paragrafen var i flere år gjenstand for debatt, og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den. Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Under partiets landsmøte i 2013 stemte delegatene på nytt å fjerne paragrafen. Vedtaket ble dermed endelig. Paragrafen ble erstattet med en ny paragraf som sier at «alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1».

I partiets nåværende paragraf 1 heter det: «KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.»

Regjeringsdeltakelse og under sperregrensen

Den 2. november 2018 besluttet et ekstraordinært landsmøte å starte regjeringsforhandlinger med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet til tross for anbefaling fra partileder Knut Arild Hareide om å samarbeide med opposisjonspartiene. I forkant av beslutningen var det en tildels opprivende prosess i partiet om samarbeid og retningsvalg. Som følge av nederlaget valgte Hareide å trekke seg som partileder, hvis regjeringsforhandlingene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre endte med at KrF ble med i regjeringen. Det avgjørende landsmøtet ble av presse og kommentatorer omtalt som et «skjebnelandsmøte», og dette ble av Språkrådet kåret til «Årets ord» i 2018.

Fra 22. januar 2019 deltok partiet i Erna Solbergs regjering, som var åttende gang partiet deltok i en norsk regjering. Partiet hadde først tre statsråder, og etter at FrP forlot regjeringen 24. januar 2020, fire statsråder: barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruksminister Olaug Bollestad, samferdselsminister Knut Arild Hareide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

På landsmøtet 27. april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til partileder. Olaug Vervik Bollestad og Ingelin Noresjø ble valgt som henholdsvis første og andre nestleder. Kjell Ingolf Ropstad trakk seg som partileder 24. september 2021 og ble erstattet av Olaug Bollestad som fungerende partileder. 13. november 2021 ble Bollestad valgt til ny leder av KrF og Dag-Inge Ulstein som første nestleder. Noresjø trakk seg som andre nestleder i februar 2022.

Bollestad trakk seg som partileder under et møte i landsstyret 22. august 2024. Nestleder Dag-Inge Ulstein overtok som fungerende leder, og på et ekstraordinært landsmøte 25. januar 2025 ble han valgt til ny partileder.

Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i åtte koalisjonsregjeringer:

Politikere

Kristelig Folkeparti har sju stortingsrepresentanter i perioden 2025–2029:

Sete Navn Parti Valgkrets Merknad/Suppleant
4 4 Jørgen H. Kristiansen KrF Aust-Agder
8 4 Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius KrF Vest-Agder
30 20 Ida Lindtveit Røse KrF Akershus Parlamentarisk leder
60 11 Joel Ystebø KrF Hordaland
73 8 Harry Valderhaug KrF Møre og Romsdal
114 6 Jonas Andersen Sayed KrF Rogaland
132 6 Hans Edvard Askjer KrF Telemark

Partiet har tretten ordførere i perioden 2023–2027 og hadde ti ordførere i perioden 2019–2023. I perioden 2015–2019 hadde KrF ordførere i 17 kommuner og fylkesordføreren i Rogaland.

Partiledelse

Ledere

 

Parlamentariske ledere

Valghistorikk

Oppslutningen til KrF i de ulike fylkene ved stortingsvalget 2009

Stortingsvalg

År Stemmer Mandater
# %
1933 10 272 0,8
1 / 150
1936 19 612 1,4
2 / 150
1945 117 813 7,9
8 / 150
1949 147 068 8,5
9 / 150
1953 186 627 10,5
14 / 150
1957 183 243 10,2
12 / 150
1961 171 451 9,6
15 / 150
1965 160 331 8,1
13 / 150
1969 169 303 9,4
14 / 150
1973 255 456 12,3
20 / 155
1977 224 355 12,4
22 / 155
1981 219 179 9,4
15 / 155
1985 214 969 8,3
16 / 157
1989 224 852 8,5
14 / 165
1993 193 885 7,9
13 / 165
1997 353 082 13,7
25 / 165
2001 312 839 12,4
22 / 165
2005 178 885 6,8
11 / 169
2009 148 748 5,5
10 / 169
2013 158 475 5,6
10 / 169
2017 122 797 4,2
8 / 169
2021 113 344 3,8
3 / 169
2025 135 230 4,2
7 / 169
 

Kommunestyrevalg

År Stemmerandel
1934 1,0%
1937 1,5%
1945 7,9%
1947 7,4%
1951 7,3%
1955 7,4%
1959 7,5%
1963 6,8%
1967 7,1%
1971 8,7%
1975 11,5%
1979 9,8%
1983 8,5%
1987 7,8%
1991 7,8%
1995 8,2%
1999 9,3%
2003 6,4%
2007 6,4%
2011 5,6%
2015 5,4%
2019 4,0%
2023 4,0%
 

Fylkestingsvalg

År Stemmeandel
1975 12,3%
1979 10,2%
1983 8,8%
1987 8,1%
1991 8,1%
1995 8,5%
1999 10,1%
2003 6,9%
2007 6,7%
2011 5,8%
2015 5,6%
2019 4,1%
2023 4,4%


Fordeling av Kristelig Folkepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1989 etter valgperiode og valgkrets:
Valgkrets 1989–1993 1993–1997 1997–2001 2001–2005 2005–2009 2009–2013 2013–2017 2017–2021 2021–2025 2025–2029
Østfold Holten Holten Holten Holten Holten Holten Holten
Akershus Haugland Haugland Haugland Hareide Røse
Oslo Bjartveit Rise Rise Syversen Syversen Syversen
Hedmark Nilssen Nilssen
Oppland Larsen
Buskerud Marthinsen Marthinsen
Vestfold Skarbøvik Skarbøvik Tyvand
Telemark Sollie Sollie Rahm Rahm Bekkevold Bekkevold Bekkevold Askjer
Aust-Agder Haugen Duesund Duesund Duesund Ropstad Ropstad Ropstad Kristiansen
Vest-Agder

Lilletun

Lilletun

Lilletun
Stråtveit
Lilletun
Eriksen
Lilletun

Eriksen

Grøvan

Grøvan
Bransdal
Ropstad

Lossius

Rogaland

Tveit
Røyseland
Steensnæs
Johnson
Steensnæs
Johnson
Steensnæs
Tørresdal
Høybråten
Tørresdal
Høybråten

Bollestad
Toskedal
Bollestad

Bollestad

Sayed

Hordaland


Alsaker
Harkestad

Næss
Sæle

Næss
Sæle
Sørfonn
Ljones
Sæle
Sørfonn
Dåvøy
Sørfonn

Dåvøy


Hareide


Hareide


Ulstein


Ystebø


Sogn og Fjordane Lie Lie Lie Aarøen Storehaug
Møre og Romsdal


Bondevik
Sævik

Bondevik
Grimstad

Bondevik
Grimstad

Bondevik
Grimstad

Grimstad


Eide


Eide


Reiten





Valderhaug


Sør-Trøndelag Gjønnes Lånke Lånke Lånke Lånke Håbrekke
Nord-Trøndelag Lyngstad Lyngstad
Nordland

Fjærvoll

Fjærvoll

Sahl
Økland
Sahl

Sahl











Troms Østberg Østberg
Finnmark Karlstrøm
Norge 14 13 25 22 11 10 10 8 3 7

Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat.

Medlemstall

Kristelig Folkeparti hadde 25 939 medlemmer 31. desember 2017 som fordeler seg slik på fylkeslagene:

Fylkeslag:Medlemstall:
Rogaland4 607
Hordaland3 378
Agder2 917
Møre og Romsdal2 653
Trøndelag1 955
Akershus1 542
Østfold1 496
Sogn og Fjordane1 119
Vestfold981
Oslo945
Telemark911
Nordland816
Buskerud740
Oppland607
Troms531
Hedmark511
Finnmark230

Historisk antall

Medlemstall fra 1957 til 2022:

  • 1957: 29 000
  • 1961: 30 346
  • 1963: 34 571
  • 1966: 38 677
  • 1971: 39 464
  • 1972: 41 137
  • 1973: 44 000
  • 1974: 49 980
  • 1975: 52 605
  • 1976: 55 466
  • 1977: 57 310
  • 1978: 60 160
  • 1979: 62 850
  • 1980: 69 697
  • 1981: 63 777
  • 1990: 56 176
  • 1991: 55 014
  • 1992: 54 302
  • 1993: 52 076
  • 1994: 56 612
  • 1995: 54 071
  • 1996: 51 412
  • 1997: 50 301
  • 1998: 50 225
  • 1999: 48 315
  • 2000: 47 864
  • 2001: 48 219
  • 2002: 46 683
  • 2003: 44 987
  • 2004: 42 017
  • 2005: 40 408
  • 2006: 39 337
  • 2007: 38 594
  • 2008: 37 697
  • 2009: 36 360
  • 2010: 34 331
  • 2011: 33 497
  • 2012: 32 591
  • 2013: 30 492
  • 2014: 29 712
  • 2015: 28 710
  • 2016: 27 112
  • 2017: 25 949
  • 2018: 23 802
  • 2019: 19 952
  • 2020: 18 588
  • 2021: 17 413
  • 2022: 15 624