Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
En strømbryter er en elektrisk komponent som kan bryte en forbindelse mellom to ledere slik at strøm ikke lengre kan flyte gjennom bryteren. Tilstanden kalles «av». I tilstanden «på» er lederne forbundet og strømmen kan flyte. En klassisk strømbryter er utført mekanisk. Modernere utgaver som benytter halvledere for samme funksjon kalles til vanlig ikke brytere. Strømbrytere benyttes typisk til å skru av og på lys og elektriske eller elektroniske apparater.
Den styrende mekaniske delen (aktuatoren, se nedenfor) kan også betjene flere brytere samtidig. Bryterne kalles da poler ved nummereringen, som eksempelvis «tre-polet».
Utdypende artikkel: Aktuator
Den bevegelige delen som overfører kraften for å endre bryterens posisjon kalles aktuator og kan være utformet på forskjellige måter. Eksempler på brytere med forskjellige typer manuelt opererte aktuatorer er:
Eksempler på brytere med andre typer aktuatorer er:
I sin enkleste form, har en bryter to elektrisk ledende biter som kan settes i kontakt med hverandre for å slutte en elektrisk krets og adskilles for å bryte kretsen. Disse bitene kalles bryterens kontakter.
En bryter kan ha ett eller flere sett av elektriske kontakter. Hvert sett av kontakter kan være i én av to tilstander:
Noen sett av kontakter kan være normalt åpne (ofte merket NO for engelsk normally open) inntil de lukkes ved å aktivere bryteren, mens andre kan være normalt lukket (ofte merket NC for engelsk normally closed) inntil de åpnes ved å aktivere bryteren.
En bryter som lukker noen kontakter og åpner noen andre kontakter i samme operasjon kan virke etter to forskjellige prinsipper:
Animasjon av ende/vekselvender (3-way) trappefunksjon : ![]()
Animasjon av ende/vekselvender
med kryssveksler (4-way) trappefunksjoner : ![]()
De vanligste lysbryterne er 1-polet eller 2-polet (sistnevnte kan det være krav om på bad og utendørs).
For å betjene samme lampe fra flere lokasjoner kan man bruke endevender/vekselvender hvis det trengs to brytere (for eksempel i topp og bunn av trapp), serievender/kronevender hvis det trengs tre brytere (for eksempel i topp, bunn og midt av trapp).
For å snu polaritet kan man bruke en kryssvender/mellomvender (for eksempel endre retningen til en motor på solskjerming.
| Navn | Engelsk navn | Beskrivelse | Koblingsskjema | IEC 60617 |
|---|---|---|---|---|
| 1-polet bryter | Single pole, single throw (SPST) | En enkel av/på-bryter | ||
| Endevender
(eller vekselvender) |
Single pole, double throw (SPDT) | En enkel vender hvor COM er enten koblet til L1 eller til L2 | ||
| Single pole changeover (SPCO)
eller single pole, centre off eller single pole, triple throw (SPTT) |
Endevender med ekstra nullposisjon | |||
| Serievender
(eller kronevender) |
Serial switch (eller two-circuit switch) | Dobbel 1-polet bryter. To 1-polete brytere i samme hus som kan opereres uavhengig av hver sin aktuator | ||
| 2-polet bryter | Double pole, single throw (DPST) | To 1-polete brytere som opereres samtidig av samme aktuator | ||
| 2-polet endevender
(eller 2-polet vekselvender) |
Double pole, double throw (DPDT) | To endevendere som opereres samtidig av samme aktuator | ||
| Double pole changeover (DPCO)
eller double pole, centre off (DPCO) |
2-polet endevender med ekstra nullposisjon | |||
| Kryssvender
(eller mellomvender) |
Cross switch eller crossover switch |
2-polet endevender som er internt koblet for å snu polaritet, dvs. kun fire av de seks kontaktene kobles til ytre ledningsforbindelser |