Solskjerming eller solavskjerming er alle former for konstruksjoner laget for å lindre ubehag forårsaket av sollys. All solskjerming kan hjelpe mot skarpt lys (visuell komfort), og redusere blending av sol under arbeid og fritid. Imidlertid er bare utvendig solskjerming effektiv mot innslipp av varmestråling (termisk komfort). Solskjerming kan også hjelpe på søvn, særlig når det er lyst og varmt om sommeren.
I tradisjonell arkitektur kan solskjerming være bygget inn som en del av bygningens arkitektur i form av takutstikk eller tilbaketrukket plassering av vinduer som stopper solen fra å skinne gjennom vinduene, særlig i sommerhalvåret. Dette inkluderer også overhengende takskjegg, gulv, balkonger eller baldakiner rett over vinduene.
I moderne og arealeffisiente boliger med minimalt takutstikk hvor dette ikke er tatt høyde for kan det derimot være behov for å montere andre former for solskjerming. Noen påstår at særlig zipscreens har et utseende som passer moderne arkitektur.
.jpg)
Solskjerming på vinduer er mest aktuelt på nordlige og sørlige breddegrader på grunn av at lav sol gir mer direkte sollys inn gjennom vinduer. Til sammenligning er sollyset kraftigere på ekvator, men lyset peker mer nedover hvilket gir mindre behov for solskjerming foran vinduer. Solen vil da i større grad treffe taket, mens vinduer treffes med brattere vinkel slik at varmen i større grad reflekteres i stedet for å gå gjennom glasset og inn i bygningen.
Solskjerming er aktuelt på alle solvendte vinduer. På den nordlige halvkule betyr dette alle vinduer som er vendt mot sør, vest og øst.
Solskjerming montert på innsiden av en bygning kalles innvendig solskjerming. Det bør tas i betraktning at solskjerming på innsiden er svært lite effektivt for å stoppe solvarmen fra å komme inn i bygningen. Innvendig solskjerming kan derimot brukes for å hindre innsyn og hindre blending av lavt sollys. En blendingsgardin er en lystett gardin som monteres på innsiden av et vindu. Innvendig solskjerming er mer effektivt mot innsyn enn utvendig solskjerming, men gir også mindre utstyn.
Noen vanlige typer innvendig solskjerming er:
Utdypende artikkel: Utvendig solskjerming
Solskjerming montert på utsiden av en bygning kalles utvendig solskjerming. Det er effektivt for å stoppe varmen før den kommer inn i bygningen, og kan brukes for å gi et behagelig innemiljø med lun temperatur. Avhengig av type duk og lysforhold inne og ute kan den også begrense innsyn og utsyn.
Noen vanlige typer utvendig solskjerming er:
Zipscreen eller glidelåsgardin har siden rundt 2010-årene blitt en vanlig type utvendig solskjerming som tar liten plass og kan brukes fra små til store vindu, og har i dag stor grad utkonkurrert markiser og utvendige persienner. Det er en utendørs rullegardin med påsveiset glidelås som går i sideskinne for bedre tetting, og hindrer dermed lys fra å komme inn gjennom sidene. Glidelåsen hindrer også vinden fra å få tak i duken slik at den tåler mer vind, og gir mindre støy siden den ikke blafrer i vinden. Ulike produsenter oppgir forskjellig maks vindstyrke, og tallene kan variere med størrelsen på vinduet og duken. Noen skal tåle helt opp til orkan på 30–40 m/s. Lik som de to veiene en dorull kan henge, kan toppkassen monteres «normalrullet» (gjør at duken ligger nærmere vinduet) eller «motrullet» (gir større luftrom). Duken er gjerne laget av PVC-belagt glassfiber (noen rimelige varianter bruker i stedet polyester).
Når solen skinner gjennom et vindu vil den infrarøde strålingen varme opp gjenstander som treffes, og gir en oppvarmingseffekt i rommet. Gjennom et vanlig vindu kan det avgis varmestråling på omlag:
Med utgangspunkt i 500 W/m2 vil et enkelt vindu på 120×120 cm vindu (karmmål) og vindusflate (glassflaten er litt mindre) på 1.2 kvadratmeter produsere 600 watt, mens et vindu på 4 kvadratmeter vil produsere en effekt på 2000 watt, tilsvarende en kraftig varmeovn på full effekt (hele året, uavhengig av utetemperatur). En mørk duk kan reflektere 5% og absorbere 91.4% av varmen på utsiden av huset før den kommer inn i bygningen. I tillegg til å holde varmen ute om sommeren kan duken også i teorien bidra til å reflektere og holde 5% av varmestråling inne om vinteren.
Zipscreen monteres vanligvis som en toppkasse (kassett) over vindu, og med sideskinner langs sidene av vinduet på hver side. Få deler, lav vekt og lite areal for vinden å ta tak i gjør at de relativt enkelt kan monteres på de fleste hus, både mot kledning og listverk. Hvordan skjermen monteres på vegg avhenger av veggens utforming og vinduets konstruksjon. For eksempel:
Ved arbeid i høyden er det en fordel med lift, siden det er mye enklere og tryggere enn å jobbe fra stige.
Strøm til motorene kan hentes fra inne i bygningen for stabil drift. For å endre retningen til motoren kan det benyttes kryssvender (mellomvender) som snur polariteten. Det kan da lages en gjennomføring i veggen for å koble til stikkontakt. Gjennomføringen må gjøres tett i dampsperre (plasten på innsiden av veggen) og vindsperre (plasten mot utsiden av veggen), og bør ha fall utover. Det finnes rørgjennomføringer med mansjett eller avtagbar krage i handelen for tetting og forsegling rundt slike rørgjennomføringer i vindsperre og dampsperre. Alternativt finnes det trådløse motorer på markedet som går på batteri og solcelle, og dermed ikke har behov for gjennomføring i vegg og tilkobling til strømnettet.
Innvendig solskjerming som gardin eller plissegardiner slipper gjennom 90–95% av varmen. Teknisk sier man at de har en solfaktor (g-verdi, altså hvor mye infrarød stråling som slippes inn i huset) på omtrent 0.9–0.95, nesten full transmittans.
Utvendige glidegardiner blokkerer 90–95% av varmen. Teknisk kan man si at utvendig solskjerming har en solfaktor på cirka 0.18 eller helt ned til 0.05 for en effektiv duk i kombinasjon med et vindu med lav u-verdi. Utvendig solskjerming er dermed et bærekraftig klimaanlegg siden det gir passiv og energieffisient kjøling, og kan bidra til behagelig inneklima på solfylte dager året rundt. Den passive kjølingen gjør at det ikke er behov for eller redusert behov for å bruke energi på elektrisk klimaanlegg (for eksempel varmepumpe i kjølemodus) eller annen aktiv kjøling som bruker strøm. Ifølge en kilde kan dette redusere energiforbruket til en bygning med med inntil 30%.
Filmer og overflatebehandlinger på vindu kalles integrert solskjerming. Vindusfilm kan brukes for å sote eller legge reflekterende belegg på vindu, og slik redusere lysgjennomgang. Smartglass kan gi lignende funksjon, men har mulighet fr å regulere lysgjennomgangen. I disse slipper solstrålene lengre inn før de stoppes sammenlignet med utvendig solskjerming, men kortere sammenlignet med innvendig solskjerming, og effektiviteten vil derfor ligge et sted i mellom. Integrert solskjerming stopper ikke varmen nok til at det blir brukt til varmekontroll.
For god helse, miljø og sikkerhet skal byggebransjen sikre at beboere og brukere av bygg og anlegg har et godt ute- og innemiljø. Dette innebærer blant annet at det ikke skal være for lite eller for mye lys, og ikke skal være for varmt eller kaldt i oppholdsrom. Valg av hvordan man oppnår dette kan være opp til eier eller bruker, men solskjerming er en effektiv og miljøvennlig måte å oppnå behagelig inneklima med tanke på lys og temperatur, og har blitt svært vanlig i kontorbygninger.
Byggteknisk forskrift har krav til behagelig inneklima, men kravene er unntatt for småhus (enebolig, rekkehus, to- til firemannsbolig, kjedehus og terrassehus inntil tre etasjer).
Kontorbygninger og andre bygninger som ikke er småhus hadde tidligere (i TEK10) krav til solskjerming i form av maksimal solfaktor (hvor mye solstråling kan øke varmen i et rom) på under 0.15. Kravene ble fjernet i 2016, og TEK17 anbefaler i stedet at romtemperaturen bør være mellom 19 til 26 celsius på arbeidsplasser hvor det gjøres lett arbeid. Det spesifiseres med andre ord ikke solskjerming som løsning, men for å oppnå anbefalingene benyttes solskjerming mye i praksis.
Per 2025 er det fortsatt ikke krav til behagelig inneklima i nye småhus som føres opp. Disse har bare krav til energieffisient oppvarming (minimumstemperatur), men ikke energieffisient kjøling (makstemperatur).
Ettermontering av solskjerming er vanligvis ikke søknadspliktig til kommunen. I noen tilfeller er det søknadspliktig, og tiltakshaver (eier av eiendommen) må vurdere om disse gjelder. For eksempel kan monteringen være søknadspliktig dersom det er en omfattende installasjon som forandrer karakteren på en bygning med historisk byggestil eller bygningen er vernet. Dette er særlig aktuelt på gamle bygninger. Enkle løsninger som monteres direkte på fasaden uten større bygningsmessige endringer er vanligvis ikke søknadspliktige. For eksempel kan zipscreens være godt egnet siden det stikker minimalt ut fra fasaden.
En del borettslag og sameier har vedteker om solskjerming. Disse kan inneholde forhåndsgodkjente løsninger på hvilken type solskjerming som kan monteres (for eksempel zip screen eller markiser) og preaksepterte farger man kan ha på duk og kasse (for eksempel hvit, svart, grå, antrasitt). Slike retningslinjer kan sørge for at bygningene gir et sammenhengende inntrykk fra utsiden. Før man setter i gang arbeidet kan det kreves godkjenning av styret, særlig hvis løsningen avviker fra de forhåndsgodkjente. Andelseieren står typisk selv for bestilling, vedlikehold og kostnader av solskjermingen med mindre arbeidet er del av en omfattende renovasjon i boligselskapet.
Solskjerming kan fortrinnsvis settes opp til å styres automatisk uten manuell innputt. Automatisk styring kan bidra til lavere energiforbruk og bedre inneklima ved at det blir mindre behov for annen kjøling og oppvarming. De fleste utvendige solskjermer kommer i dag med elektrisk motor, men det finnes også varianter som opereres for hånd med håndsveiv, snor eller kjede. Automatisk elektronisk styring kan for eksempel benytte sensorer for lys, temperatur, vind og nedbør, og ta i betraktning værmeldinger. Det kan også opprettes timere og tidsplaner slik at solskjermen kan gå opp og ned basert på soloppgang og solnedgang, nedbør, temperatur og vind. For eksempel kan det være aktuelt at solskjermen kjøres opp selv om det er sol hvis det er fare for nedbør som kan fryse og skade skjermen, eller hvis det er meldt kraftig vind som kan skade solskjermen. Hvis det er nedbør og minusgrader anbefaler noen produsenter å trekke opp skjermene for å unngå at delene fryser fast.
Modeller kan ha varierende grad av mulighet for smartstyring. For å kunne kobles til ulike typer hjemmesentraler er det en fordel om det benyttes åpne standarder som Matter, ZigBee eller Z-Wave. For eksempel er Somfy er en stor produsent av motorer og elektronikk til solskjerming, men støtter ikke Matter direkte per 2025 uten bruk av bro via ZigBee. Noen motorer rapporterer skjermens tilstand tilbake til styringssystemet, andre ikke. Det finnes også produkter uten integrert styring med forrigling i motoren, disse kan gjøres smarte med impulsbryter (Matter, ZigBee, Z-Wave) med 3 eller 4 ledere (for eksempel kan opp og ned være en impuls-kortslutning av 2 ledere), samt enkoder eller endebryter for å stoppe i topp/bunn.
Manuell styring av solskjermer (med veggbryter eller smarttelefon) kan være aktuelt, for eksempel i tilfelle automatikken ikke fungerer optimalt, eller om det er spesielle situasjoner hvor man ønsker å ta solskjermen opp eller ned. Til slutt er det mulig at automatikken utstyres med kunstig intelligens som lærer bruksmønsteret og justerer automatikken.
Krav til nye boliger med tanke på energieffisiens i vegger, gulv, tak, vinduer og dører har gjort at det siden 2007 som regel blir bygget boliger med balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for å oppnå energikravene. Ventilasjonsanlegget sin oppgave er imidlertid å bytte ut luft, men er lite effektivt for å gi kjøling (særlig på varme dager). Dersom en bygning mangler utvendig solskjerming, eller er uten kjøleanlegg, er tilførsel av uteluft ved å åpne vinduer eneste måte å kjøle ned boligen på, men dette er ikke ønskelig siden man da i praksis forbigår ventilasjonsanlegget. På sommeren kan uteluften også være varmere enn inneluften slik at lufting vil virke mot sin hensikt, i tillegg til at den varme uteluften har høyere fuktighet som kan gi kondens inni boligen.
