| Kuantilope | |||
|---|---|---|---|
Bubale (†A. b. buselaphus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| †Alcelaphus buselaphus Blainville, 1816 | |||
| Populærnavn | |||
| kuantilope, nordlig kuantilope, bubale | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Oksefamilien | ||
| Underfamilie | Antilopinae | ||
| Tribus | Kuantiloper | ||
| Slekt | Alcelaphus | ||
| Økologi | |||
| Habitat | terrestrisk, savanne | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| «Egentlige kuantiloper» | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Kuantilope (†Alcelaphus buselaphus) var trolig et artskompleks i slekten Alcelaphus, der det inngikk i gruppen kuantiloper (Alcelaphini) i kvegfamilien (Bovidae).
A. buselaphus ble inntil relativt nylig regnet som en art bestående som åtte underarter, men disse må trolig heretter regnes som selvstendige arter. Alle er endemiske til Afrika, men den nordafrikanske nominatformen, kalt bubale (A. b. buselaphus), ble utryddet i 1920-årene og endelig erklært utdødd av IUCN i 1994. Hvorvidt man skal regne de resterende sju som underarter eller selvstendige arter er ikke endelig avgjort.
Bovids of the World regner nå alle sju som selvstendige arter, og derfor nominatformen (†A. buselaphus) som en utdødd monotypisk art. De eksisterende artene overlever alle øst eller sør for Sahara.
Kuantilopen utmerker seg ved at kroppen har en kraftig høye bue over skuldrene og at hodet er sterkt langstrakt, og at hornene er vridd i en lyra form. Hornene finnes hos begge kjønn. Antilopen er omtrent 2 meter lang, 130 centimeter høy og vekten kan nå 200 kilo. Kroppsfargen er lys rødbrun, pannen er mørk brun og to svarte bånd løper på for- og bakben.
Kuantilopen var tidligere utbredt på savanner i hele Afrika og opp til Midtøsten, men i dag er det bare noen få områder igjen hvor de lever. Arten kan nå fjellområder og høye platåer opp til 4000 meter over havet. Den har aldri levd i de sentrale delene av Sahara, og heller ikke i de tette skogene i Kongo.
Kuantilopen kan løpe i opptil 80 km/t. Som flere andre antiloper deles flokkene etter kjønn. Hunnene og deres unger lever i flokk med gjennomsnittlig 300 individer. Noen ganger er flokkene mye større, spesielt i Serengeti nasjonalpark hvor det er 18 000 kuantiloper. Andre flokker på rundt 100 individer er dannet av unge hanner. Når hannene blir fire år lever de alene og etablerer et territorium der de tar kontroll over alle hunnene. Ca. åtte år gamle hanner mister territoriet på grunn av svakhet og unngår deretter kontakt med andre kuantiloper. Forventet levealder er noen ganger 20 år, men de fleste dør før de er ti år gamle. Maten består hovedsakelig av gress, men de spiser også urter og blader fra busker. Hvis det er mulig, drikker de regelmessig, men de kan overleve i lengre perioder uten vann.
Inndelingen følger Bovids of the World. Arter ut over A. buselaphus kan mangle generell støtte og regnes fortsatt som underarter av mange. Beskrivelser i parentes er kun forklarende.