Kungur (russisk: Кунгур) er en by i Perm kraj i Russland. Den ligger 80 kilometer sørøst for Perm. Byen hadde 60 946 innbyggere i 2025.
Kungur ble grunnlagt i 1663. Den ligger i Uralfjellene, der hvor elva Iren løper sammen med Sylva (ei sideelv til Kama). Kungur er en gammel russisk by med historisk arkitektur. Den er i dag et handels-, industri-, og transportsenter.
Befolkningsutvikling (folketelling)
1989
2002
2010
81 402
68 943
66 074
Historie
Kungur ble opprinnelig grunnlagt sytten kilometer oppstrøms fra Irens munning, ved elva Kungurka, i 1648. I 1662 ble byen brent ned av basjkirer. I 1663 ble den gjenoppbygd som en festning på stedet hvor landsbyen Mysovskoje lå. I 1674 motsto festningen en beleiring av Jemeljan Pugatsjovskosakkhær. På begynnelsen av 1700-tallet begynte det å utvikle seg en lær- og fottøyindustri her, og i 1724 ble det bygget et garveri i byen. Ved midten av århundret var Kungur et av de tettest befolkede områdene i Ural. I 1759 ble administrasjonen for gruveindustrien i Perm-regionen flyttet til Kungur. Bystatus ble innvilget i 1781. På slutten av 1700-tallet var Kungur et viktig senter for transitthandel ved Sibirveien, så vel som senter for lærproduksjon i Perm-provinsen. Tau og linolje fra Kungur var viden kjent. I løpet av 1800-tallet utviklet byen seg til å bli et betydelig kulturelt og industrielt senter.
Økonomi
Større industrivirksomheter i Kungur er SIA Turbobur og JSK «Kungur-fottøy» (som blant annet lager militært fottøy). I byen produseres kunstgjenstander, suvenirer av stein og musikkinstrumenter (gitarer), og det finnes også mekanisk industri, tekstil- og strikkefabrikker og næringsmiddelindustri.
Transport
Kungur ligger ved den transsibirske jernbanen, og var den første byen i europeisk Russland som ble knyttet til banen.
Severdigheter
Like ved Kungur, på høyre bredd av elva Sylva, ligger Kungur isgrotte. Huleganger strekker seg under bakken over 6000meter, og bare en mindre del er blitt utforsket. Gamle utglidninger og ras gjør det imidlertid umulig å finne ut hvor langt gangene egentlig strekker seg. I den utforskede delen er det dusinvis av separate grotter, hvorav den største er Druzjba- (vennskaps-)grotten, som fikk navnet til ære for deltakere ved den Internasjonale Geologiske Kongress som besøkte den i 1937. Innenfor denne grotten er det en innsjø på750m². Grottene er «dekorert» med søyler av stalagmitter og stalaktitter på opp til to meter. Grotten fylles opp av vann fra Sylva-elva hver vår og høst, og den er da ikke tilgjengelig for turister.
Russland
.png)
_(1783).png)
