Emmy von Winterfeld ga opprinnelig ut bøker under pseudonymet E. v. Warnow, og senere under navnet Emmy von Winterfeld-Warnow.
Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume (fransk: «fjærnavn», en henvisning til at forfattere skrev med fjærpenn) når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. Pseudonymer brukes også av skuespillere, idrettsfolk, musikere og lignende. På amerikansk engelsk brukes gjerne nom de guerre (fransk: «krigsnavn») om mennesker som tok et pseudonym for å skjule sitt egentlige navn i strid, for eksempel av revolusjonære som ikke ønsket at deres nærmeste skulle kunne identifiseres og slik bli straffet for de revolusjonæres kamp mot etablissementet. For musikere kan det være flere årsaker, men kanskje hovedsakelig for at et artistnavn skal være kult eller inngå i konsept, eller for å skjule etnisitet ved å velge et mer engelskklingende navn.
Årsaker til å bruke pseudonym
Ulike personer kan ha ulike grunner til å bruke pseudonymer:
For skuespillere og musikere er det ofte ønskelig å velge et kort, slående artistnavn som er lett å huske – og skrive.
For kunstnere i andre sjangre kan det dreie seg om et ønske om å iscenesette seg selv som en del av et kunstnerisk uttrykk. Et nærliggende tilfelle er den norske transvestittenEsben Benestads kvinnelige dekknavn Esther Pirelli, oppkalt etter et faktisk «dekknavn»: den italienske gummidekkprodusenten Pirelli.
For forfattere kan pseudonymet være begrunnet i ønsket om anonymitet. Det mest slitesterke norske «anonym-pseudonym» er Mari Osmundsen, men også Kim Småge og Arthur Omre var opprinnelig pseudonymer før forfatterne tok disse navnene også privat.
Kvinner har lenge brukt mannlige eller tvetydige pseudonym. Fra 1800-tallet kjenner vi til at både norske Hanna Winsnes og den franske forfatteren Amandine-Aurore-Lucile Dupin følte at (deler av) deres forfatterskap brøt med en tradisjonell kvinnerolle. De valgte henholdsvis pseudonymene Hugo Schwartz og George Sand. Det mest kjente halv-pseudonymet i vår tid er britiske J.K. Rowling, der forlaget trodde at leserne ville foretrekke en mannlig forfatter av bøker med en gutt som hovedperson, og derfor maskerte seg ved å bruke initialene.
En tradisjon er at forfattere bruker ulike navn for ulike deler av sitt forfatterskap. Både Andre Bjerke, Ruth Rendell og Agatha Christie brukte ulike navn avhengig av hvilken genre de skrev i.
Karakteristiske trekk
Det finnes flere sedvaner for pseudonym.
Innvandrere til engelskspråklige land velger ofte et engelskklingende navn for å unngå språkfeil eller skepsis for opprinnelig nasjonalitet. Kjente eksempler er: Freddie Mercury(Farrock Bulsara), Joseph Conrad(Teodor Józef Konrad Korzeniowski) og Rita Hayworth(Margarita Carmen Cansino).
Amerikansk-klingende navn anses også ellers egnet til å skape gunstige assosiasjoner. Den danske forfatteren Karen Brunés valgte pseudonymet Tom Hill til sin serie med tolv ungdomsbøker om Davy Crockett, mens Sven Elvestad valgte Stein Riverton som forfatternavn på sine kriminalromaner.
Man velger ofte navn som er meningsbærende eller har tydelige assosiasjoner: Jo Tenfjord ga ut ungpikebøker under navnet Guri Gla.
Kollektivpseudonym
En variant av pseudonym er «kollektivpseudonym» eller upersonlige pseudonym. De mest kjente eies av Stratemeyer-syndikatet og ble brukt på deres seriebøker om bl.a. Hardyguttene (Franklin W. Dixon) og Frøken Detektiv (Carolyn Keene), med flere forfattere som opprinnelig var pålagt anonymitet.
