| Kystmarflo | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Gammarus duebeni Lilljeborg, 1851 | |||
| Populærnavn | |||
| kystmarflo | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | leddyr | ||
| Underrekke | krepsdyr | ||
| Klasse | storkrepser | ||
| Underklasse | Eumalacostraca | ||
| Overorden | Peracarida | ||
| Orden | amfipoder | ||
| Underorden | Senticaudata | ||
| Infraorden | Gammarida | ||
| Parvorden | Gammaridira | ||
| Overfamilie | Gammaroidea | ||
| Familie | Gammaridae | ||
| Slekt | Gammarus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | brakkvann, strender | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavet | ||
Kystmarflo (Gammarus duebeni) er en art innenfor familien Gammaridae, av ordenen Gammaridea - som inngår i gruppen av amfipoder. Den blir om lag 20 mm lang. Det antas at arten kan ha endemiske underarter som er genetisk atskilt fra hverandre, og det antas i økende grad at Gammarus wilkitzkii i realiteten er en arktisk variant mens Gammarus duebeni er den sørlige varianten eller underarten av kystmarflo.
Arten finnes i den europeiske delen av Atlanterhavet fra Frankrike og opp til Arktis. Den påtreffes også i bl.a Botniske hav, Kattegat, Nordsjøen, Norskehavet, ved Island, i Den engelske kanal og i Irskesjøen.
Kystmarflo lever både i havet, brakkvann, og i kortere perioder også ferskvann. I Arktis lever den som isfauna. Under paringen fester hannen seg på den betydelig mindre hunnen og de parer seg umiddelbart etter hennes skallbytte.
Arten er gulbrun til hvit av farge med nyreformede øyne og likner svært på tangloppe (Gammarus locusta), men skilles fra sistnevnte ved at kystmarfloens hode har avrundet sidelapp, ikke spiss. Kystmarflo er også lysere enn tangloppe, og de bakerste halalemmene nr 5-7 har sterkt behåret. Kystmarflo som lever som isfauna i arktis, har oftest mørkere pigment på ben og antenner.
Arten er vert for parasittene:
Taksonomien til krepsdyrene er i stadig endring ettersom ny viten kommer til, og det er dessuten generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En moderne inndeling som angis her, følger stort sett oppdelingen i Catalogue of Life: , mens detaljene, slektene og artene her følger WoRMS-databasen.