| Lagfiskeskarv | |||
|---|---|---|---|
Lagfiskeskarv i Sydney, Australia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phalacrocorax sulcirostris Brandt, 1837 | |||
| Populærnavn | |||
| Lagfiskeskarv | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Suliformes | ||
| Familie | Phalacrocoracidae | ||
| Slekt | Phalacrocorax | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Australia, Indonesia, Ny-Caledonia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Øst-Timor | ||
Lagfiskeskarv (Phalacrocorax sulcirostris) er medlem av skarvfamilien. Den er vanlig i mindre elver og innsjøer i de fleste områdene av Australia og nordlige New Zealand. De blir rundt seksti centimeter i kroppslengde, og er helsvarte med blågrønne øye.
Lagfiskeskarv er en liten skarveart som måler 60–65 cm, den har svart fjærdrakt med grønnskjær og skjellmønster på oversiden. Kjønnene har lik fjærdrakt, i hekkesesongen viser de uregelmessige, hvite fjærer på hodet og halsen, grønnskjæret slår mer over i bronsefarge. Det lange slanke nebbet er grått, og bein og føtter svarte. Voksne fugler har grønn iris, juvenile brun, ungfugler har mer brunt i fjærdrakten.
Lagfiskeskarver er utbredt fra Malayahalvøya gjennom Indonesia, men ikke Sumatra, videre gjennom Ny-Guinea, inkludert D'Entrecasteaux-øyene, Salomonøyene og over hele Australia. De lever også på Nordøya på New Zealand. Denne arten holder seg alltid ved vann, helst ferskvann, og finnes i innlandet og noen ganger i grunne kystområder.
Dietten til lagfiskeskarver er hovedsakelig fisk og ferskvannkreps, og de eter en høyere del av fisk enn kortnebbskarv, som eter mer tifotkreps. Lagfiskeskarver er mer sosiale enn andre skarvearter, og kan samles i store flokker som noen ganger flyger i V-formasjoner.
Hekkingen foregår en gang i året, i det sørlige Australia om våren eller høsten, i tropiske regioner skjer det før eller etter monsunen. Reiret er en liten plattform bygget av tørkede greiner og stokker i et tre som står i vann. Reiret er ofte plassert i nærheten av andre vannfugler, slik som andre skarver, hegrer, ibiser eller skeistorker. De legget tre til fem, typisk fire lyseblå ovale egg på 48 x 32 mm. Eggene er dekket med et tynt lag av kalk, noe som gir dem en matthvit utseende. Reiret og eggene blir stadig mer farget med avføring gjennom hekkesesongen.
Inndelingen av skarvefamilien følger HBW Alive og er i henhold til J. Orta (2016). Det hersker fortsatt usikkerhet omkring inndelingen, både med hensyn til antallet arter/underarter og antallet slekter. Kennedy & Spencer (2014) klassifiserer for eksempel skarvene i sju slekter og regner flere arter. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun forklarende beskrivelser. Elleve arter er ifølge IUCNs rødliste truet av utryddelse, i en eller annen grad.