| Landegode fyr | |||
|---|---|---|---|
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Bodø | ||
| Opprettet | 1902 | ||
| Fyrlistenummer | 704500 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 29 m | ||
| Form | Rundt | ||
| Byggemateriale | Støpejern | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Fl (3) W 40s rundtlysende | ||
| Lyshøyde | 40,8 m over høyvann | ||
| Lysvidde | 17,2 nautiske mil | ||
| Status | |||
| Eier | Staten ved Kystverket | ||
| Avbemannet | 1993 | ||
| Automatisert | 1993 | ||
| Vernestatus | Fredet i 1999 etter lov om kulturminner | ||
| Diverse | Racon-kode «G» | ||
![]() Landegode fyr 67°26′54″N 14°22′51″Ø | |||
Landegode (Landego) fyr (fyrnummer 704500) er et fyr i Bodø kommune i Nordland. Fyret ligger på holmen Eggløysa, like nord for øya Landegode (Landego). Fyrtårnet og fyrmesterboligen ble bygd i 1901, og fyret ble satt i drift i 1902. I 1934 ble det installert tåkelur (diafon), og i 1936 ble assistentboligen bygd. Fyret fikk radiofyr i 1939 og ble elektrifisert i 1960. Et bifyr ble satt opp i 1972 for å markere den farlige Øyensvegrunnen. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1993. Landegode fyr har ITOFAR (International Time Offset Frequency Agile Racon) med utstrekning 1,13 nautiske mil og morsetegnet «G».
I 1998 ble Landegode fyrstasjon fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter fyr, fyrvokterbolig, bolig for betjening, uthus, maskinhus og to naust. Skagen Hotel i Bodø har drevet Landegode fyr som turistanlegg siden 1994.
Mot slutten av 1800-tallet økte skipstrafikken langs Nord-Norges kyst som et resultat av opprettelsen av skipsruter. Det var skipsførere og loser tilknyttet hurtigruten som først kontaktet fyrvesenet med ønske om å sikre innseilingen til Bodø med en fyrstasjon. Hurtigruten var den første skipsruten som seilte hele vinteren, og som i motsetning til andre skip også gikk om natten. Etter rask saksbehandling ble det bevilget penger, og byggingen startet i 1900.