Larry Coryell

Bakgrunn

Larry Coryell gikk på Richland High School, i Richland i delstaten Washington. Der spilte han i lokale bands; The Jailers, The Rumblers, The Royals og The Flames. Han spilte også i The Checkers fra Yakima. Han flyttet så til Seattle og begynte ved University of Washington.

Karriere

Etter journaliststudier i Seattle flyttet Coryell til New York City i 1965 og ble Gábor Szabós etterfølger i Chico Hamilton Quintett. Året etter stiftet han det «psykedeliske» bandet The Free Spirits, som med Coryell og saksofonist/fløytist Jim Peppers komplekse soli ble forløpere for jazzrocken. Tre år senere slapp Coryell to soloalbum som blandet elementer fra jazz, klassisk og rock. Seint i 1969 spilte han inn Spaces, sammen med John McLaughlin. Dette er Coryells mest kjente album,^{[trenger referanse]} og blir av enkelte regnet som begynnelsen på 1970-tallets fusion-jazz-bølge.

I 1973 stiftet Coryell gruppa The Eleventh House, som også Randy Brecker og Alphonse Mouzon spilte i. Bandet var aktivt til 1975, og ble Coryells kommersielle høydepunkt.

Senere spilte han overveiende akustisk gitar, eksempelvis på soloalbumet Standing Ovation (1978) og i duo med Philip Catherine; Splendid (1978). Catherine og Coryell spilte også inn med Charles Mingus, og med Stéphane Grappelli og Niels-Henning Ørsted Pedersen på albumet Young Django (1979). Sammen med McLaughlin og flamencogitaristen Paco de Lucía dannet Coryell i 1979 en trio som turnerte i Europa under tittelen Meeting of Spirits. Problemer med rusmidler førte til at han trakk seg tilbake fra trioen og ble erstattet av Al Di Meola.

Etter 1980-årene spilte Coryell igjen hovedsakelig elektrisk gitar, de senere årene i gitartrioer sammen med Badi Assad og John Abercrombie, og med Al Di Meola og Biréli Lagrène.