| Lars Nordrum | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. okt. 1921 Oslo Oslo kommune | ||
| Død | 25. jan. 1973 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle(r) | Lillebil Kjellén (1952–ukjent; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Aktive år | 1940– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Lars Nordrum (1921–1973) var en norsk teater- og filmskuespiller.
Nordrum debuterte 1935 på Centralteatret, fra 1938 knyttet til Nationaltheatret, bortsett fra to sesonger på Folketeatret. Også roller i film og radio. Begavet karakterkunstner som skapte egenartede sceneskikkelser med en sterkt personlig pregnans. Skapte også fantastiske komedieskikkelser hos Shakespeare og Holberg, kunne gjøre inntrykk som elegant sceneløve i Den glade enke, og gjorde en uforglemmelig innsats i musikalen Fantasticks på Chat Noir. Som kunstner nådde han imidlertid lengst i tragiske roller som for eksempel tittelrollen i Strindbergs Erik XIV, Osvald i Gengangere, Harald jarl i Sigurd Slembe.
Han filmdebuterte i en smårolle i Tante Pose (1940), og gjorde bemerkede roller i blant annet Vi gifter oss (1951), Vildanden (1963) og Liv (1967). Nordrum gjorde også sterkt inntrykk som pianisten i Sverre Udnæs' Aske i Fjernsynsteatret 1973.
Han var gift med den norskfødte svenske skuespilleren Lillebil Kjellén.