| Lars Peder Brekk | |||
|---|---|---|---|
Lars Peder Brekk i 2009. | |||
| Født | 8. okt. 1955 Vikna | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fotballspiller, embetsperson, forretningsdrivende, banksjef | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1982; akademisk grad: cand.oecon.) | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Årets Ølhund (2010) | ||
| Norges landbruks- og matminister | |||
| 20. juni 2008–18. juni 2012 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Terje Riis-Johansen | ||
| Etterfølger | Trygve Slagsvold Vedum | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 2005–30. september 2013 | |||
| Valgkrets | Nord-Trøndelag | ||
| Norges fiskeriminister | |||
| 21. januar 2000–17. mars 2000 | |||
| Regjering | Bondevik I | ||
| Forgjenger | Peter Angelsen | ||
| Etterfølger | Otto Gregussen | ||
Lars Peder Brekk (født 1955) er en norsk statstjenestemann og tidligere forretningsmann og politiker. Han var direktør ved Brønnøysundregistrene fra 2014 til 2025. Han var fiskeriminister i en kort periode i 2000, landbruks- og matminister fra 2008 til 2012, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag fra 2005 til 2013 og parlamentarisk leder for Senterpartiet i to omganger.
Han vokste opp på Rørvik i Vikna, der foreldrene drev regnskapskontor og forsikringsagentur. Han er eldst av tre brødre, som alle har gjort karriere i næringslivet. Fra morssiden av slekten hadde han også en interesse for politikk: Morfaren var ordfører og stortingsmann Lars Kirkeby-Garstad, og oldefaren var stortingsmann og statsråd Ivar Kirkeby-Garstad.
Han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han ledet Senterpartiets studentlag i Oslo. Han var også aktiv i fotball og spilte målvakt for Stabæk Fotball.
Brekk begynte karrieren som funksjonær i Norges Fiskarlag. I 1985 var han personlig sekretær for Eivind Reiten, som var fiskeriminister i Willoch-regjeringen. Fra 1986 til 1987 var Brekk administrerende direktør i oppdrettsselskapet Global Aqua, som hadde prosjekter i Norge og Canada.
I 1987 ble han økonomisjef ved Hansvik Båt i Vikna, og i 1988 filialsjef for Sparebanken Midt-Norge. Fra 1992 til 1997 var han ordfører i Vikna. Han var også første nestleder i Senterpartiet. I 1997 var Brekk, til tross for at han ikke satt på Stortinget, partilederkandidat, men tapte for Odd Roger Enoksen og mistet plassen i partiledelsen. Han gikk av som ordfører da han ble økonomisjef i oppdrettsselskapet Nils Williksen høsten 1997, men fortsatte som kommunepolitiker.
I 1999 var Williksen-familiens selskaper blant investorene i Pacpro Norge, der Brekk ble administrerende direktør. Dette var én av flere grupperinger som la inn bud på Hydro Seafood, senere kjent som Mowi.
I januar 2000 ble Brekk utnevnt til fiskeriminister i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering, men regjeringen gikk av på gasskraftsaken to måneder senere.
Brekk var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag fra 2005 til 2013. Han var leder i Stortingets næringskomité 2005–2007 og Senterpartiets parlamentariske leder fra høstsesjonen i 2007 og ut vårsesjonen i 2008.
Han var første nestleder i Senterpartiet fra 2003 til 2011 og fungerte sommeren 2008 som partileder, etter at Åslaug Haga trakk seg.
I juni 2008 ble Brekk utnevnt til landbruks- og matminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. Han la frem en stortingsmelding om landbrukspolitikken før jul i 2011. Våren 2012 kom det til brudd mellom regjeringen og bøndenes organisasjoner i forhandlingene om jordbruksavtalen. I juni 2012 gikk Brekk motvillig av. Han gikk tilbake til rollen som Senterpartiets parlamentariske leder.
Da Marit Arnstad trådte inn i regjeringen i 2012, var hun ventet å utfordre Brekk om Senterpartiets nominasjon i Nord-Trøndelag. Brekk trakk seg som kandidat da det ble klart at flertallet av lokallagene stilte seg bak Arnstad.
Etter at han gikk ut av Stortinget etter valget i 2013, ble han utnevnt til åremålsstillingen som direktør ved Brønnøysundregistrene. I 2019 fikk han et nytt åremål på seks år. Han fratrådte ved utgangen av sitt andre åremål, og ble da pensjonist. Som hans etterfølger ble utnevnt Inger Lise Strøm.